Ingen hemmeligheter

Skadevirkninger

Mennesker med utviklingshemning har en større risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep enn befolkningen for øvrig. Vi vet også at forebyggende tiltak kan redusere riskoen.

Studier viser at mennesker med utviklingshemning opplever de samme følgevirkninger som andre. Funksjonshemningen og traumatiseringen kan medvirke til at en ikke selv klarer å se sammenhengen mellom hendelsen og symptomer eller vansker som oppstår som resultat av overgrepet. Det er da viktig at støttepersoner tar initiativ og bistår den enkelte i å søke hjelp for sine symptomer.

Det er ulike former for seksuelle overgrep og det er ingen entydig reaksjonsform, noen kan reagere kraftig på milde overgrep, andre kan ta lett på svært grove og alvorlige overgrep.

En rekke faktorer kan spille inn og gjøre ettervirkningene for mennesker med utviklingshemning verre enn for befolkningen for øvrig.

Visse faktorer spiller inn på alvorligheten:

• Hvor gammel man er
• Om overgrepet pågår over lang tid
• Om det har vært vold og trusler med i bildet
• Hemmeligholdelse,
• Om man blir trodd
• Omgivelsenes reaksjoner
• Tidligere traumer
• Generell sårbarhet
• Tillitsforhold eller slektskap 
• Skyldfølelse
• Skamfølelse

Hvis man opplever seksuell lyst eller tenning under overgrepet, kan dette øke skamfølelse.

Det pekes også på at mennesker med utviklingshemning kan oppfatte at de utsettes for overgrep fordi de har en funksjonshemning. Og da de gjerne i utgangspunktet har lav selvfølelse, kan de føle at de fortjener dette.

Skadevirkningene av seksuelle overgrep er mange. Blant annet vil man kunne få relasjonsskader, hvor man enten ikke klarer å ha intime eller nære relasjoner til andre, eller grenseløst og ukritisk gjør seg tilgjengelig for andre. Kronisk posttraumatisk stressyndrom er utbredt, og blir dessverre oftest oversett hos personer med utviklingshemning. Dissosiasjon, depresjon, selvmordstanker, selvdestruktiv atferd, somatiserende reaksjoner, seksuelle og sosiale problemer ses hyppig.