Seksuelle overgrep: Forebygging, rutiner og hjelpetiltak
Forebygging
Kunnskap og åpenhet er blant de viktigste forebyggende virkemidlene. At man kan snakke åpent i personalgruppen om risiko, forebygging og håndtering av overgrep vil gjøre det mulig for ansatte å se signalene, og tørre å ta initiativer.
Et seksualvennlig miljø er viktig. Et slikt miljø kjennetegnes ved at miljøet åpner for å stille spørsmål om seksualitet. Om hva som er vanlig, uvanlig, problematisk og straffbart. Miljøet skal være åpent og anerkjennende i forhold til den enkeltes seksuelle rettigheter og muligheter, og mulige/ potensielle problemer.
Personalgruppen bør kjenne til at mange personer med utviklingshemning har for lite kunnskap om egen kropp og seksualitet, de har kanskje gått glipp av mye av den uformelle læringen om seksualitet som andre får med seg i barndom og ungdom. Sosiale normer og regler kan være diffuse og vanskelige å få oversikt over. Dette gjør at en kan komme i skade for å tråkke over andres grenser. En risikerer også å bli utsatt for overgrep fordi det kan være vanskelig å gjennomskue intensjonen i en samhandlingsrekke.
Det kan være god forebygging at man har en fortrolig å diskutere private tema med, en å spørre til råds.
Opplæring, både om den gode, sunne seksualiteten og om krenkelser og hva som er ulovlig, må være konkret. Det er ofte rom for mange misforståelser som bør oppklares.
Et seksualvennlig miljø forutsetter gode holdninger hos tjenesteytere. Som igjen kan bidra til gode holdninger hos personer med utviklingshemning. Holdningene våre skal være preget av anerkjennelse og respekt. Vi må akseptere alle sider av mennesket, også at mennesker er seksuelle vesener, med seksuelle behov og rettigheter. Vi skal ikke fordømme eller uttrykke mishag om uttrykksformer som er på siden av dine egne seksuelle preferanser. Vi skal akseptere alle former for lovlig seksuell atferd hos dem vi jobber for.
Forebygging
Helsedirektoratets handlingsplan «Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010–2015 – strategier for bedre seksuell helse» inneholder mange tiltak relatert til seksuell helse og handlingskompetanse.
Ett av hovedmålene i handlingsplanen er økt kunnskap om seksualitet. Å gi ungdom god kunnskap og bidra til at de er trygge på sin egen seksualitet, vil være et viktig bidrag i et langsiktig arbeid for å forebygge voldtekter (Handlingsplan_mot_voldtekt_2012-2014).
Dette må også omfatte personer med utviklingshemning, som i praksis trenger mye mer tilrettelagt opplæring om seksualitet enn de fleste andre grupper.
Samtidig er det viktig å ikke være naiv å tro at opplæring løser overgrepsproblematikken. Overgrep forekommer også der hvor det har blitt gitt mye seksualopplæring, og vi må ikke skylde på at overgrep er et resultat av lite kunnskap. Men opplæring er et virkemiddel vi rår over, og det vil alltid være positivt, når opplæringen er god. En god del overgrep mot utviklingshemmed kunne ikke vært forhindret ved at offer hadde fått bedre opplæring, men opplæringen om seksualitet og overgrep kan bidra til at de forteller det til noen, slik at det blir satt en stopper for ytterligere overgrep fra samme person.
Skolen er en viktig arena for langsiktig forebyggende arbeid. Der er barn og unge sammen over tid, og forholder seg til og tester ut egne og andres grenser. Det skjer grenseoverskridelser, eller grenseoverskridelser kan ha sin opptakt på skolen. Derfor er det også gode muligheter for å forebygge i skolen (Handlingsplan_mot_voldtekt_2012-2014).
For at barna skal utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp må personalet bidra til et leke- og læringsmiljø som:
- sørger for at kropps- og bevegelseskulturen i barnehagen gjenspeiler mangfoldet i barnas kulturelle forankring og tar hensyn til kulturforskjeller når det gjelder forholdet til kropp,
- tilrettelegger for og inspirerer til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet for alle, uansett kjønn og kroppslige, psykiske og sosiale forutsetninger, og
- forstår og gir oppmuntrende bekreftelse på barns sansemotoriske og kroppslige lek og inspirerer alle barn til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter.
Barn har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati (Handlingsplan_mot_voldtekt_2012-2014).
Et seksualvennlig miljø innebærer blant annet at man respekterer, anerkjenner og legger til rette for seksuelle følelser og aktiviteter, at man ikke krenker personen med utviklingshemning, at man ikke forveksler barns seksualitet med voksen seksualitet, at man bruker riktige begreper, og benevner kroppsdeler og seksuell aktivitet der det er naturlig, at man alminneliggjør seksualitet og gir positiv veiledning ( Håndbok - Utviklingshemning og seksualitet. Forebygge og håndtere overgrep)
Vær en fortrolig person for tjenestemottaker. En fortrolig er en person du kan dele hemmeligheter med, en person du går til dersom det er noe du lurer på. Eksempelvis kan primærkontakt ha en slik rolle. Man kan komme i posisjon til å gi råd og veiledning som forebygger.
Mange personer med utviklingshemming har vansker med å få og opprettholde et sosialt nettverk. Noen søker også til venner som har tilleggsvansker som rusproblemer. Å ha et godt sosialt nettverk eller muligheter til å treffe aktuelle partnere man kan bygge vennskap og kjærlighet sammen med, er god forebygging.
Vi skal bry oss om hva de gjør sammen kjæresten. Dette gjennom å spørre om de har det bra sammen, om hva de gjør sammen, om de bruker prevensjon, om det er noe de trenger hjelp til osv.
Forskning peker på at overgripere finnes i alle lag av nettverket til personer med utviklingshemming. De fleste overgripere er enten kjærester med offeret, eller andre personer med utviklingshemming i omgangskretsen.