Basiskunnskaper

Behandlingsstrategi

Utgangspunktet for all eksembehandling er alltid en detaljert sykehistorie og et individuelt tilpasset behandlingsopplegg. Forverrende faktorer må evalueres nøye. Hertil hører evt. allergier og histaminbetingede reaksjoner (omtales nærmere under "Miljøfaktorer og allergi"). Bevisstgjøring av disse forholdene er en del av behandlingen og kan være avgjørende for å lykkes. Ved første konsultasjon hos en ny pasient med moderat-kraftig eksem må man beregne god tid. 20 minutter er sjeldent nok!

Flytskjemaet viser gangen i eksembehandlingen. Basis i all eksembehandling er fuktighetskremer. Det bør være kremer eller salver med moderat – høyt fettinnhold. Lotion og liknende (»milk») egner seg ikke da de vanligvis virker uttørrende på huden. Antihistaminers betydning har vært omdiskutert. Selv om man i studier ikke har påvist en sikker kløedempende effekt, er vår erfaring at antihistaminer er en viktig del av behandlingen. Det gjelder særlig hos barn der uttalt kløe påvirker nattesøvnen (urolig søvn, ekskoriasjoner på huden, blod på lakenet). Vi anbefaler som regel å forsøke et sederende antihistamin til voksne og barn de første 2-3 uker. Ved behov kan behandlingen forlenges.

Ved akutte utbrudd er det viktig å komme fort i gang med behandlingen. Kortisonpreparat velges i forhold til pasientens alder og lokalisasjon av eksemet. Ved infeksjon brukes KP-bad i tillegg, evt. supplert med kortisonpreparat tilsatt antiseptikum/antibiotikum. Tydelig effekt bør ses i løpet av 7-10 dager. Hvis ikke, vurderes skifte av kortisonpreparat og/eller fuktighetskrem. Man kan da skifte til et sterkere kortison eller et annet preparat med samme styrke. I tilfeller med utbredt kraftig eksem kan lysbehandling vurderes. Dersom behandlingen virker, kan man etter hvert trappe kortisonet ned til vedlikeholdsbehandling. Målet må være betydelig bedring innen 2-3 uker. Om prosessen plutselig stopper opp, vurderes lysbehandling.

Dersom et behandlingsopplegg ikke fungerer, bør følgende vurderes:

  • Følger pasienten behandlingen (obs kortisonfrykt)?
  • Har pasient og behandler kontroll over utløsende/forverrende faktorer?
  • Er en evt. infeksjon tilstrekkelig behandlet?
  • Er kortisonet sterkt nok?
  • Brukes det nok fuktighetskrem?
  • Er nattesøvnen god? (obs kloring i søvne, lange fingernegler)

Spesielt vanskelige og tidkrevende tilfeller:

  • Håndeksem hos personer med «våtyrker», dvs. frisør, syke/hjelpepleier, vaskehjelp, bilmekaniker, småbarnsforeldre.
  • Kraftig ansiktseksem
  • Eksem i stressituasjoner, f.e. eksamenslesing, samlivsbrudd, dødsfall i nær familie.

Pasient og behandler må i slike tilfeller være innstilt på at behandlingen vil ta lang tid. Vanligvis er det forholdsvis enkelt i starten å få kontroll på eksemet. Det er vedlikeholdsbehandlingen som ofte volder problemer. Typisk ses at eksemet kommer tilbake under nedtrappingen av kortison. Man bør da vurdere et sterkere kortison eller calcineurinhemmer (”Protopic”, ”Elidel”). Men revurder alltid compliance - følger pasienten behandlingsopplegget?

.

Når og hvor skal pasienten henvises?


Dersom pasienten ikke blir bedre eller stadig får residiv, vurderes henvisning til hudlege. Barn kan henvises til hud eller barnelege. Undersøk gjerne hvilket tilbud den enkelte avdeling/lege har til pasienter med atopisk eksem. Nok tid og strukturert opplæring er viktige momenter. Enkelte ganger kan en akutt henvisning bli nødvendig. Det kan være et spesielt hissig utbrudd eller at foreldrene til barn med eksem er utslitte og ikke klarer å gjennomføre adekvat behandling. En kort innleggelse vil vanligvis gi rask symptomkontroll. Evt. lysbehandling kan som regel gis ambulant.

De mest plagede barna kan søkes på behandlingsreise til Gran Canaria. Spesiell søknadsblankett benyttes som sendes Rikshospitalet. Det er erfaringsmessig dessverre ikke alle barna som vil få plass på tross av rett indikasjon. Et slikt tilbud eksisterer ikke for voksne med atopisk eksem.