Skriv ut bokSkriv ut bok

Å bli berørt som hjelper

Portal: Helsekompetanse
Kurs: Når krisen rammer
Bok: Å bli berørt som hjelper
Skrevet ut av: Gjestebruker
Dato: søndag, 8. september 2024, 03:59

Innholdsfortegnelse

Å bli berørt som hjelper

Reaksjoner

Opplevelsen av stress varierer fra person til person. Stress kan sees på som positivt i den forstand at det kan gi økt energi, engasjement og mestring. Negativt stress knyttes gjerne til en negativ følelsesmessig opplevelse av situasjonen. Arbeid med større kriser vil for noen være meningsfylt, mens andre synes kriser er uoversiktlige og vanskelige å håndtere. Det kan også hende at en person som på ett tidspunkt opplever arbeidet engasjerende, på et senere tidspunkt opplever det utmattende. Kontroll, forutsigbarhet og tilstrekkelig tilgang til ressurser kan være faktorer som påvirker opplevelsen av stress.

Å håndtere stress
Det er viktig å legge merke til hva eller hvilke situasjoner som skaper negativt stress, og hva eller hvilke situasjoner som oppleves positive.

Utbrenthet er en betegnelse på en rekke symptomer som profesjonelle hjelpere kan få som følge av sin yrkesutøvelse[20]. Det kan oppstå når situasjonelle krav over tid overgår de ressursene man opplever å ha til rådighet for å mestre situasjonen [20].

Kjennetegn på utbrenthet

Hukommelsesproblemer

Irritabilitet

Diaré eller forstoppelse

Konsentrasjonsvansker

Problemer med å slappe av

Kvalme

Problemer med å ta avgjørelser

Isolasjon

Svimmelhet

Negativt fokus

Nedstemthet

Hjertebank

Bekymringer

Økt eller senket matlyst

Hodepine

Flakkende tanker

Økt søvnbehov

Svette

Humørsvingninger

Søvnproblemer

Kuldefornemmelse

Trang til å gråte

Smerter i kroppen

Immunrelaterte sykdommer

Varselsignaler

  • At man i større grad utsetter oppgaver
  • Kynisme og mindre medfølelse
  • Man opplever at man gjør mindre og samtidig føler mer stress
  • Man har problemer med å prioritere og fullføre oppgaver, noe som fører til mer stress
  • Man gjør gradvis «enklere og enklere» aktiviteter eller kutter ut hobbyer
  • Man begynner å unngå ting man tidligere ikke hadde problemer med
  • Negativ innstilling

Sekundærtraumatisering oppstår når en blir overveldet av ekstreme hendelser et annet menneske har opplevd. Hjelpere som kommer nært innpå mennesker som har vært utsatt for en krise, ulykke eller kratastrofe vil selv kunne utvikle mange av de samme reaksjonene som den rammede[20]

Ivaretakelse

Inga Snøve deler noen tanker om hva opplæring og andre tiltak kan bety for å ivareta psykososiale kriseteamets medlemmer.

  • Teamets medlemmer bør opptre parvis, spesielt i den akutte fasen
  • Medlemmer med mindre erfaring bør få støtte av dem med mer erfaring
  • Det bør vurderes om teammedlemmer har behov for skjerming i perioder, enten i forhold til total belastning eller etter eget ønske
  • Samling på daglig basis i en oppfølgingsperiode kan bidra til bedre intern kommunikasjon og ivaretakelse av teamets medlemmer

Samtaler i perioden den psykososiale oppfølgingen pågår. En avlastningssamtale kan omfatte både tekniske og stressrelaterte temaer. Målet er å bidra til at de involverte får oversikt og ser sammenheng i sin innsats. 

  • Snakk om forløpet og arbeidsinnsats, med hovedfokus på fakta
  • Avvent noe med å ta opp sterke emosjonelle tema, det kan opprettholde den umiddelbare, og oftest forbigående, fysiske og psykiske aktiveringen
  • Ved belastende hendelser bør det gis tilbud om individuell oppfølging og gjennomgang i gruppe
  • Lederskap og gjensidig støtte innen gruppen (kollega- og likemannsstøtte) vil bidra til økt mestring og forebygging

Øvelse - for å legge bak seg jobben:

Sett dere sammen på slutten av uka eller et vanskelig oppdrag.

Skriv ned hva som har vært den tøffeste/hardeste hendelsen eller erfaringen denne uka. Legg igjen arket på jobb, lukk døra og dra hjem.

Det bør avtales tidspunkt for en gjennomgang av hendelsen gjerne i henhold til plan for psykososial oppfølging og beredskapsplanen, herunder en evaluring av innsatsen og fokus på læringsmomenter

Viktige elementer i et erfaringsmøte vil være:

  • Å vurdere det som fungerte bra, hva som evt. opplevdes frustrerende og hva som kan forbedres
  • Å fange opp ansatte som trenger individuell oppfølging
  • Å formidle psykoedukative teknikker og gi råd til mestring
  • Å tilrettelegge for gjensidig sosial støtte i gruppen og formidle anerkjennelse av innsatsen og støtte fra ledelsen

Inga Snøve deler erfaringer om hvordan medlemmer i kriseteamet kan ta vare på seg selv.