Seksuelle overgrep: Forebygging, rutiner og hjelpetiltak

illustrasjon

Et seksualvennlig miljø er en viktig faktor i arbeidet for å forebygge seksuelle overgrep.

Hensikten med kurset

Hensikten med kurset er å bidra til et miljø preget av trygghet og åpenhet, fritt for hemmeligheter om seksuelle overgrep. Informasjon og diskusjoner om seksuelle overgrep skal være like viktig som andre tema blant personer som jobber for utviklingshemmede.

Vi anbefaler at alle enheter har prosedyrer for håndtering av overgrep. Ansatte skal kjenne til og kunne bruke disse når det oppstår en situasjon som krever dette. Det finnes ulike forslag til prosedyrer, i dette e-læringskapittelet har vi tatt utgangspunkt i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sine retningslinjer, som er tilgjengelig på www.vernmotovergrep.no.

Dersom prosedyrer mangler ved enheten du jobber på, bør du etterspørre disse.

Læringsmål

Når du er ferdig med dette kurset skal du:

Være bedre rustet til å forebygge seksuell trakassering og seksuelle overgrep
Være i stand til å gjenkjenne signaler på mulige seksuelle overgrep
Handle adekvat når det foreligger mistanke om seksuelle overgrep
Bidra til et seksualvennlig miljø
Være proaktiv slik at dette området ikke forsømmes

Spørsmål

Vil økt kompetanse om seksualitet hos mennesker med utviklingshemning ha en forebyggende effekt på forekomst og rapportering av seksuelle overgrep mot denne gruppen?

[Klikk på svaralternativene]

- Dette er en myte. Tvert i mot så tyder økt kompetanse på disse områdene at man vil få kunnskap på hva som er riktig og hva som er galt og videre kunnskap om at sex skal være et gode. Har man et språk, og kompetanse som gjør at man kan kommunisere om sex og seksualitet på godt og vondt vil dette også øke sjansen for at vedkommende vil kunne identifisere og formidle om overgrep.

-Vi sitter ikke på kunnskap som tilsier at det er større fare for at vedkommende vil ”forelske” seg i den som bistår til kompetanseøkning. Risikoen for ”forelskelser” fra tjenestemottaker til tjenesteyter er uansett til stede og for å kunne møte dette på en adekvat måte bør enheten ha strategier for dette.

-Riktig svar! Det er liten tvil om at manglende kompetanse på mange områder er det mennesker med utviklingshemming sliter med. For at disse skal kunne få økt livskvalitet og økt selvstendighet er det vår jobb å sørge for nødvendig kompetanse for egenmestring og til rette for at den enkelte får den bistand som er nødvendig.

<< Forrige side Neste side >>

Seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep forekommer også mot personer med utviklingshemning. Den enkelte kan ha ulike definisjoner og oppfatninger om hva som er overgrep. Psykologiske definisjoner vektlegger maktbalanse og subjektiv opplevelse, mens juridiske definisjoner hovedsakelig baserer seg på overgrepets karakter, altså den fysiske handlingen og alvorlighetsgraden av krenkelsens fysiske karakter.

Noen overgrep er så tydelige at de er lett å både gjenkjenne og definere. Andre overgrep kan ha grenseoppganger som gjør det mer krevende. Her er to aktuelle definisjoner av overgrep:

”Seksuelle overgrep omfatter enhver form for fysiske og/eller psykiske seksuelle handlinger eller krenkelser begått av noen offeret kjenner eller ikke kjenner, og som de ikke er i stand til å samtykke i, for eksempel på bakgrunn av alder, modenhet eller trusler” (Barstad, 2006)

"En seksuell handling som den ene parten ikke ønsker å ta del i, eller ikke har evne til å si nei til eller komme i fra” (Statens råd for funksjonshemmede 2003).

Spørsmål

Blir personer med utviklingshemming like ofte utsatt for overgrep som andre?

-Undersøkelser viser at de fleste overgrep mot mennesker med utviklingshemning skjer i deres nærmiljø; i boligen, dagtilbudet eller fritidsklubben. Gjerningspersonen er oftest kjent for offeret fra før.

Mennesker med utviklingshemming bor som oftest i egne leiligheter. Mange klarer seg selv, eller med minimal bistand fra det offentlige.

I den senere tid har flere kommuner bygd større boenheter, med et langt høyere antall leiligheter enn hva intensjonene var når ansvarsreformen ble gjennomført. I disse boligene er det ofte blandede grupper, hvor utviklingshemmede, mennesker med psykiske lidelser, mennesker med rusproblematikk og så videre bor tett på hverandre. Man kan anta at slike faktorer kan øke risikoen for å bli utsatt for seksuelle overgrep.

NTNU samfunnsforskning ga i 2011 ut rapporten ”Store bofellesskap for personer med utviklingshemming” (Kittelsaa, A og Tøssebro J 2011) som ser på konsekvensene av dette.

-Det er ingen forskning som tilsier at aktører fra denne målgruppen er mindre seksuelt attraktive enn populasjonen for øvrig. Forekomsten av mennesker med utviklingshemning er 1 – 3 % av populasjonen. Langt de fleste tilhører gruppen lett utviklingshemmet.

Riktig svar

Det er ingen sikre tall for forekomst av seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming, men studier viser at personer med utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn befolkningen for øvrig.

Man antar at alvorlige overgrep mot personer med utviklingshemming er dobbelt så stor som befolkningen for øvrig (Handlingsplan mot voldtekt 2012-2014 fra Justis- og beredskapsdepartementet).

Både rapporten fra ”Sumo-prosjektet” (BLD 2013) og Elsebeth Kirk-Muff (Kirk Muff 2001) sin studie bekrefter dette.

<< Forrige side Neste side >>

Subjektive overgrep

Subjektive overgrep kan være seksuelle handlinger man utsettes for som er ubehagelige, og som skaper problemer og uro hos den enkelte. Personer med utviklingshemming kan oppleve subjektive overgrep.

Eksempelvis kan noen ha sex fordi det er ”normalt”; ”alle andre gjør det”, ”hvis jeg ikke gjør det så gjør typen det slutt”, ”hvis jeg ikke har sex, så får jeg ikke være en del av gjengen” osv. Vi har inntrykk av at mange med utviklingshemming kan ha sex med en slik begrunnelse. Disse vil sannsynligvis få lite glede ut av seksualiteten, og være lettere offer for ulike typer overgrep.

Andre former for subjektive overgrep er når man har en opplevelse av å bli utsatt for seksuelle overgrep, selv om det ikke finnes paragrafer i straffeloven som definerer dette som overgrep.

Spørsmål

Petter er en kamerat av faren til Kari. Han er ofte på besøk hos dem, i blant sammen med sin kone Ragnhild. Kari liker Petter godt, og er ofte sammen han når han er på besøk, enten hjemme hos Kari og foreldrene eller på hytta. Kari er 25 år gammel, det er uklart om hun har en utviklingshemming, men hun jobber til daglig på en vekstbedrift og trenger noe hjelp i hverdagen. Hun skal flytte hjemmefra om et par år. En dag er Petter og Kari alene på hytta, foreldrene hennes er en tur i byen og vil ikke være tilbake på noen timer. Været er fint og de blir enige om å ta et bad. De bader og herjer. Det ene tar det andre og plutselig begynner de å kysse og ta på hverandre. Deretter drar de tilbake til hytta hvor de har sex. Dette gjentar seg utover sommeren og høsten. De møtes – som regel etter initiativ fra Petter- ulike steder for å ha sex. Han understreker at dette er deres egen hemmelighet. Til å begynne med synes Kari dette er spennende. Hun har ikke tidligere erfaring med sex, og synes at det er ganske greit. Ikke så godt som hun hadde trodd, men greit. I tillegg liker hun å være alene med Petter. Han er morsom og tar ofte med små gaver til henne. Etter ei stund blir hun litt usikker på om dette er riktig. Petter er tross alt gift. Hun forsøker å forklare dette til Petter, men han ler bare og sier at Ragnhild ikke er i stand til å innfri de store behovene han har. Kari blir stadig mer overbevist om at dette er galt og tar dette opp med en hun stoler på.

Det stemmer at Kari selv har valgt dette, og i prinsippet er det hennes eget ansvar å komme seg ut av denne situasjonen. Men det riktige er vel å hjelpe Kari ut av situasjonen.

Det er uklart om Petter gjør noe straffbart. Straffeloven sier noe om å utnytte den andres utviklingshemning (forstandssvakhet). Det er uklart om Kari har en utviklingshemning. Dersom Kari selv vil kan hun utredes for dette, og dersom hun fyller kriteriene vil hun kunne få diagnosen. Hvis diagnosen bekreftes, er straffeloven eksplisitt på at å utnytte en annens utviklingshemning er straffbart. Følgelig er det mulig å anmelde Petter. Men dersom Karis eventuelle utviklingshemming ikke er åpenbar, vil det være tvilsomt om Petter kan dømmes for dette. Derimot er det viktig å tilby Kari hjelp dersom hun ønsker å komme ut av forholdet.

Det stemmer, men Kari tror det er straffbart. Kari må trygges slik at hun kan komme ut av det hun har opplevd. Samtidig må hun få vite at det neppe fører frem å anmelde Petter. Videre er det viktig at Kari får nødvendig opplæring om kropp og seksualitet, slik at hun blir i stand til å identifisere overgrep hun eventuelt måtte bli utsatt for, og at hun kan nyte seksualitet slik at det kan bli et gode også for henne.

<< Forrige side Neste side >>

Objektive (juridiske) overgrep

Straffeloven beskriver hva som i juridisk forstand defineres som overgrep. Det er viktig å kjenne til innholdet i de aktuelle paragrafene.

Mennesker med utviklingshemming kan bli utsatt for overgrep fordi de ikke har forutsetninger for å forstå konsekvenser av sitt samtykke til seksuell omgang. Dermed kan handlingene være ulovlig og straffbar selv om personen med utviklingshemning sier ja til å ha sex.

I Straffeloven kapittel 26 § 295, er det presisert at "Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 6 år.

På samme måte straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved å utnytte noen sin psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming".

Seksuell omgang med en forsvarsløs person betegnes som voldtekt og er nedfelt i § 291 første ledd, bokstav b. Denne paragrafen har en strafferamme på ti år. En forsvarsløs person vil si en som er bevisstløs eller som av andre grunner ikke kan motsette seg handlingen.

Den norske juridiske definisjonen er nedfelt i Straffelovens kapittel 26 og deler overgrep i tre, i tillegg er definisjonen på seksuell lavalder viktig å kunne:

Gjelder handlinger som ikke involverer fysisk kontakt mellom overgriper og offer. Dette kan være blotting, kikking, visning av pornofilmer eller krenkende muntlige ytringer.

Involvere fysisk kontakt mellom overgriper og offer. Inn under dette begrepet kommer erotisk kyssing, berøring av bryster eller kjønnsorgan, eller at overgriper får offeret til å røre sitt eget kjønnsorgan.

Innebærer vaginalt, analt eller oralt samleie, masturbering av andres kjønnsorgan, eller inntrengning av fingre og gjenstander i offerets anal- eller vaginalåpning.

I Norge er seksuell lavalder 16 år. Loven om seksuell lavalder gjelder for alle som er oppholder seg i Norge – også turister. Og den gjelder for alle nordmenn i utlandet. Dette betyr at dersom en norsk statsborger drar til Spania, har vedkommende ikke lov til å ha sex med en på 13 år, selv om seksuell lavalder i Spania er 13. Det betyr videre at dersom en norsk statsborger drar til Kamerun, så må vedkommende forholde seg til landets seksuelle lavalder som er høyere enn i Norge (21 år). Av en eller annen merkelig grunn er det Vatikanstaten som har den laveste seksuelle lavalder (12 år).

Straffelovens kapittel 26. Seksuallovbrudd

§ 291. Voldtekt

Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a)    skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b)    har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c)    ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

§ 292. Minstestraff for voldtekt til samleie mv.

Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:
a)    innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,
b)    innføring av penis i fornærmedes munn,
c)    innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller
d)    dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.

§ 293. Grov voldtekt

Grov voldtekt straffes med fengsel inntil 21 år. Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.

Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal det særlig legges vekt på om
a)    den er begått av flere i fellesskap,
b)    den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller
c)    den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse. Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen.
0    Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65.

§ 294. Grovt uaktsom voldtekt

Grovt uaktsom voldtekt straffes med fengsel inntil 6 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i § 293, er straffen fengsel inntil 10 år.

Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 6 år. På samme måte straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming.

Den som har seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen eller politiet eller i institusjon under barnevernet, og som der står under vedkommendes myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 6 år. På samme måte straffes den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til.

I disse paragrafene beskrives straffeansvaret for den som skaffer seg seksuell omgang med barn under henholdsvis 14 og 16 år, bror, søster eller slektning i nedadstigende linje (incest), samt foster-, pleie- eller stebarn eller andre personer under 18 år som personen står i et tilsvarende forhold til.

§ 195. Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 3 år.

Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom
a) handlingen er begått av flere i fellesskap,
b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
c) handlingen er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep,
d) den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 192, eller
e) fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen.

Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld.

Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort eller settes under det lavmål som følger av første ledd annet punktum dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

§ 196. Den som har seksuell omgang med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 6 år.

Fengsel inntil 15 år kan idømmes dersom
a) handlingen er begått av flere i fellesskap, b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
c) den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 192 eller § 195, eller
d) fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen.

Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.

Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

§ 197. Den som har seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, straffes med fengsel inntil 5 år. Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere.

§ 198. Den som har samleie med bror eller søster, straffes med fengsel inntil 1 år.

Straff kommer ikke til anvendelse på personer under 18 år.

§ 199. Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 5 år.

På samme måte straffes den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til.

§ 200. Den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.

Den som foretar seksuell handling med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år. Den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt i § 201, straffes med fengsel inntil 3 år.

I tilfelle som nevnt i annet ledd, kan fengsel inntil 6 år idømmes dersom handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, stilling, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

§ 196 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 201. Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd
a) på offentlig sted,
b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller
c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.

Atferd som nevnt i første ledd bokstav b og c anses forøvet overfor noen også når den er forøvet gjennom bruk av telefon, Internett eller annen elektronisk kommunikasjon.

§ 201a. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling som nevnt i §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.

Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.

Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom de som har avtalt å møtes, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

§ 202. Den som
a) fremmer andres prostitusjon eller
b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte,
straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år.

Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag.

§ 202a. Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som
a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag,
b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller
c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang.

Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år.

§ 203. Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som
a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling med personer under 18 år ved å yte eller avtale vederlag,
b) oppnår seksuell omgang eller handling med personer under 18 år ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller
c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får personer under 18 år til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang.

Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 3 år.

Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre aktsom god tro foreligger.

§ 204. Den som
a. utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi,
b. innfører pornografi med sikte på utbredelse,
c. overlater pornografi til personer under 18 år, eller
d. holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning.

§ 204a. Den som
a. produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,
b. befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, på annen måte som nevnt i § 204 første ledd, eller
c. forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

§ 204 annet ledd annet punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 205. Straffebud i dette kapittelet rammer også den som medvirker til handlingen.

§ 206. Når bestemmelsene i dette kapittel bruker uttrykket samleie, menes vaginalt og analt samleie. Med samleie likestilles innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning. Ved handlinger som nevnt i § 195 likestilles med samleie også innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper.

§ 207. Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter §§ 195, 196, 200 annet ledd eller 201 bokstav c, skal retten vurdere om rettighetstap etter § 29 skal idømmes.

§ 208. Den som beskylder noen for å ha overtrådt §§ 192-197, 200 tredje ledd eller 205, kan ikke gjøres rettslig ansvarlig for beskyldningen etter bestemmelsene i straffeloven kapittel 23 eller skadeserstatningsloven § 3-6 dersom beskyldningene er fremsatt
a) i en anmeldelse, eller
b) av den som hevder å være fornærmet eller en av hennes eller hans nærmeste i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlingen.

Anmelderen eller den som hevder å være fornærmet, kan likevel gjøres rettslig ansvarlig dersom det var grovt uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne. Den nærmeste kan gjøres rettslig ansvarlig dersom det var uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne.

Spørsmål

Kåre jobber en liten stilling ved en bolig for utviklingshemmede. Lise (kollega av Kåre) finner Kåre i leiligheten til Johan hvor de sitter og ser pornofilm sammen. Kåre forklarer Lise at dette er noe som prøves ut for å se om de klarer å få bukt med Johan sin seksuelle frustrasjon. Er dette greit?

-Det er ikke i strid med straffeloven å vise porno til utviklingshemmede, men straffeloven sier at det ikke er lov å vise porno til mindreårige og til de som ikke samtykker til dette. Å vise pornofilm til personer med utviklingshemming kan defineres som seksuell atferd, jamfør Strl kap 19 (25 og 26). Dersom det ikke inngår i et behandlingsopplegg, bør ikke ansatte vise porno til personer med utviklingshemming.

-Riktig svar
Et behandlingsopplegg må være dokumentert og godkjent (jamfør PLISSIT modellen). Som en del av et godkjent og nedskrevet behandlingsopplegg kan Kåre og Johan se porno sammen. Slike behandlingsopplegg vil kunne oppfattes som kontroversielle av andre i miljøet, pårørende og andre som får vite om det. Følgelig må slik behandlingsopplegg håndteres med varsomhet, med nødvendig innsyn for aktuelle instanser og i samråd med vedkommende selv, og i mange tilfeller også vedkommendes pårørende/verge.

-Dersom dette er et oppdrag gitt i tilknytning til et behandlingsopplegg, og innen definerte rammer. Behandling kan være så mangt, alt fra veiledning knyttet til seksuell tilfredsstillelse til tenning, men også opplysning. Intensjonene med å se pornofilm med en bruker kan være mange, men da dette er et kontroversielt tema bør man gå varsomt frem.

<< Forrige side Neste side >>

Sårbarhet, forekomst og risiko

Personer med utviklingshemning har større risiko for å bli utsatt for overgrep enn andre. Risikoen er knyttet til nedsatt funksjonsevne, og til omstendigheter og livsbetingelser de lever under.

Kommunikasjonsutfordringer og begrenset mulighet for å identifisere og eventuelt flykte fra potensiell overgrepssituasjon er et av forholdene som kan ha betydning. Mange har også synlige kjennetegn på "anderledeshet" som bidrar til at de peker seg ut som mulig "lett offer" for potensiell overgriper.

Antatt lav troverdighet hos personer som har kommunikasjonsvansker og forståelsesvansker kan også øke sannsynligheten for overgrep.

Noen har behov for hjelp til gjennomføring av personlig hygiene. Personen med utviklingshemning kan bli vant til å forholde seg passiv til håndtering av egen kropp.

Mange seksuelle overgrep mot denne gruppen forekomme i dagtilbud, tilrettelagt bolig og på skole, altså arenaer som er etablert for å beskytte dem.

Seksuelle overgrep mot denne gruppen, begås nesten alltid av personer som offeret kjenner. Det kan være naboer, andre personer med utviklingshemming,tjenesteytere eller familiemedlemmer.Seksuelle overgrep skjer på alle arenaer.

Ni av ti seksuelle overgrep som blir oppdaget, er begått av menn. Nyere forskning om seksuelle overgrep mot barn indikerer at overgrep begått av kvinner er underrapportert. Man kan lettere overse signalene, eller avvise påstander fra offeret. For mannlige offer kan det også være ekstra skamfullt å fortelle om overgrep begått av kvinner (Kirk m.fl, 2010).

Risikofaktorer knyttet til personens funksjonshemming

– vansker med å forstå andre/andres hensikter og å fortelle om overgrep. Manglende kommunikasjonsferdigheter gjør at man har problemer med å rapportere om overgrep.

– kan ha fysiske funksjonshemminger som gjør det vanskeligere å forflytte seg eller forsvare seg – potensielle gjerningsmenn kan oppfatte dem som ”lette ofre”.

- Personer med utviklingshemming har kognitive begrensninger. Disse kan gjøre det vanskelig for dem å oppfatte om situasjonen de befinner seg i er faretruende. De kan også ha manglende kunnskap om seksualitet, noe som kan føre med seg at de ikke gjenkjenner hendelsene som overgrep.

- Noen personer med utviklingshemming er svært tillitsfulle, noe overgripere kan utnytte.

- De kognitive begrensningene også har innflytelse på forståelse av begreper. Mange personer med utviklingshemning vet ikke hva ord som ”incest” og ”voldtekt” betyr. Noen har også en oppfatning av at andre har rett til å bestemme over deres kropp.

Risikofaktorer knyttet til relasjoner

- Personer med utviklingshemming er ofte avhengig av hjelp. Dette skaper noen særlige betingelser for relasjonene de inngår i.

- Personer med utviklingshemming kan ha bruk for bistand til personlig hygiene. I slike situasjoner kan det være vanskelig å sette grenser.Det kan være vanskelig å kritisere hjelperne, fordi man er i et avhengighetsforhold til dem.

- Mennesker med utviklingshemming har en tendens til å adlyde, heller enn å utfordre støttepersonene. Det er også en tendens til at de har færre valg, og ofte har lært at de ikke har kontroll over det som skjer med dem.

Andre risikofaktorer

- I likhet med resten av oss er også personer med utviklingshemning opptatt av å ha kjæresteforhold. I praksis kan mange oppleve at det er vanskelig å få seg kjæreste, og noen vil strekke seg langt ved å la seg utnytte seksuelt for å beholde relasjonen til den de ønsker å være kjæreste med.

- Mange personer som tilfredsstiller kriteriene for diagnose utviklingshemning har aldri blitt diagnostisert (Bufdir, 2013). Personer med udiagnostisert utviklingshemning vil være ekstra sårbare for utnytting. Blant annet fordi de i liten grad mottar tjenester fra kompetente fagpersoner som kunne bistått dem i små og store utfordringer, men også fordi mange av dem søker relasjoner i belastede miljø.

- Blant dem som er diagnostisert og mottar omfattende tjenester, er det et problem at de må forholde seg til svært mange tjenesteytere i løpet av livet.Når antallet tjenesteytere er stort, øker også sannsynligheten for at man som tjenestemottaker kommer i kontakt med overgriper. I tillegg kan ansvar ofte bli fragmentert når det er et stort antall tjenesteytere.

– Noen viser også ukritisk atferd. De kan bli lurt med på ting de ikke ønsker. Dette kan være i møte med noen på cafe, pub, butikk eller på internett. De kan i større grad enn andre bli med på et sjekke-spill de ikke ser konsekvensene av, og komme i kontakt med personer med helt andre ønsker og behov enn det de selv har. Det er lett for å bli lurt på nettforum, og si ja til ting de kan synes det er vanskelig å komme seg ut av.

Referanser/rapporter om forekomst og risiko

Flere internasjonale og nasjonale studier viser at personer med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for seksuelle overgrep enn befolkningen for øvrig. Studiene viser også at overgrepene varer over lengre tid og ofte er av mer alvorlig karakter. Det er særlig personer med utviklingshemming og atferdsvansker som står i fare for å bli utsatt for seksuelle overgrep.

Det antas at forekomsten av alvorlige overgrep mot personer med utvekslingshemming er mer enn dobbelt så stor som for befolkningen for øvrig.” S. 11 i Handlingsplan mot voldtekt 2012-2014.

I SUMO-prosjektet har man gjennomgått litteratur og forskning om overgrep mot personer med utviklingshemning, gitt innspill til utarbeidelse av nasjonale retningslinjer om forebygging, avdekking og håndtering av overgrep begått mot personer med utviklingshemning.

En gjennomgang av nyere studier over forekomsten av mishandling av personer med utviklingshemming konkluderer med at de er mer utsatte for mishandling enn ikke-funksjonshemmede, og kanskje også mer utsatte enn personer med andre typer funksjonsnedsettelse enn utviklingshemming (Horner-Johnson & Drum, 2006) SUMO rapport

I 2004 gjennomførte Socialt Udviklingscenter (SUS) i Danmark en undersøkelse av 156 tjenesteyteres erfaringer om overgrep mot personer med utviklingshemning. 21 % hadde kjennskap til minst ett seksuelt overgrep mot personer med utviklingshemning siste året. Ettersom mange kan ha kjennskap til de samme overgrepene, sier ikke dette tallet noe om omfanget av overgrep. Men det tydeliggjør hvor aktuellt og viktig det er at tjenesteytere har kunnskap om overgrep, og retningslinjer de kan forholde seg til.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har foretatt undersøkelsen «Trygghet, vold og livskvalitet i Norge». Undersøkelsen er en landsomfattende intervjuundersøkelse av norske menns og kvinners opplevelse av trygghet, vold, trakassering, trusler, tap og andre alvorlige hendelser. I alt var det 4 527 personer som besvarte undersøkelsen enten på telefon eller via Internett. Svarprosent var 42,9.

Dette er den første nasjonale studien i Norge som presenterer livstidsprevalenser for voldtekt der det er brukt direkte og konkrete spørsmål om vaginal, oral og eller anal penetrasjon ved bruk av makt eller trusler om å skade.

De fant en forekomst av voldtekt på 9,4 % hos norske kvinner og 1,1 % hos norske menn i alderen 18 – 75 år.

86 % av kvinnene som hadde opplevd voldtekt rapporterte at de hadde blitt voldtatt av en de kjenner, hvorav venn/bekjent/nabo/kollega utgjorde den største gruppen. Kjæreste/partner eller tidligere kjæreste/partner utgjorde den nest største gruppen av gjerningsmenn.

Nesten halvparten av kvinnene (44 %) var redde for å bli skadet eller drept da det skjedde. Nøyaktig halvparten av alle voldtekter som ble rapportert i denne studien hendte første gang før fylte 18 år. I all hovedsak (95 – 97 %) begås overgrepene i barndommen av menn.

Dersom vi ser alle seksuelle overgrepsspørsmål under ett, var det 21 % av kvinnene og 8 % av mennene som bekreftet minst en form for seksuelt overgrep før fylte 18 år. Disse tallene er nærmest identiske med Mossige og Stefansens undersøkelse på videregående skole (2007), som konkluderte med at 22 % av jentene og 8 % av guttene hadde opplevd minst en seksuell krenkelse.

Les rapporten her >>>

SUS publiserte i 2001 en internasjonal litteraturstudie om seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemning. Tallene er sprikende. Dette har blant annet sammenheng med at personer med utviklingshemning har større vanskeligheter enn andre med å rapportere om overgrep, og mindre kunnskap om hva som betraktes som overgrep. Videre anmeldes overgrep sjeldnere når offeret har utviklingshemning.

Hovedtrekkene i undersøkelsene kan summeres slik:

I de aller fleste tilfeller er overgriper en person som offeret kjenner.

I ca 1/3 del av tilfellene har overgriper utviklingshemning: Ofte er overgriper en person som har med offeret å gjøre i forbindelse med boveiledning, fritid eller dagtilbud, eller i nær familie med offeret.

Overgriper er i de fleste tilfeller menn.

Offeret er i 3/4 del av tilfellene kvinne, og 1/4 del av tilfellene mann.

De fleste av de kvinnelige ofrene har lett utviklingshemning, mens en større andel av de mannlige ofrene har moderat/alvorlig utviklingshemning. Resyme av litteraturstudiet

Spørsmål

Når personer med utviklingshemning utsettes for overgrep, hvem er er det som vanligvis begår overgrepene?

Det forekommer, men ganske sjeldent. Enkelte personer med utviklingshemning kan riktignok ha en livsførsel som gjør dem ekstra risikoutsatt for overgrep fra fremmede personer. Ofte er dette knyttet til rus og rusmiljø. Men i de aller fleste tilfellene er overgriper en person offeret kjenner.

Riktig.
Seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming blir oftest begått av personer de kjenner fra før. Dette kan være en person den utsatte er avhengig av, eller mottar bistand fra, som familie eller tjenesteytere. Svært ofte er det en annen person med utviklingshemming.

Internasjonale undersøkelser viser at de fleste overgrep skjer på steder som har som oppgave å beskytte dem, for eksempel tilrettelagte boliger, skoler og dagsenter. De fleste overgrepene begås av menn, overgrep begått av kvinner er underrapportert, trolig fordi man vanskelig kan forestille seg kvinner som overgripere.

I en internasjonal litteraturstudie om forekomst av seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemning fant man at:

I de aller fleste tilfellene er overgriper en person offeret kjenner.
I mange tilfeller (omtrent en tredjedel) er overgriper en annen person med utviklingshemning.
Overgriper er ofte en person som har hatt med offeret å gjøre i forbindelse med boveiledning, fritid eller dagtilbud, eller som har nær relasjon til familien.
Overgriper er i de fleste tilfeller en mann.

(Kirk Muff, 2001).

<< Forrige side Neste side >>

Holdninger

Deler av befolkningen oppfatter overgrep i nære relasjoner som mindre alvorlig enn overgrep hvor gjerningsperson er ukjent. Tilsvarende tenker noen at tilfeller hvor offer har vært beruset eller flørtet med overgriper er mindre alvorlig enn andre overgrep. Dette står i kontrast til oppfatninger i fagmiljø, og ikke minst lovgivernes oppfatning.

Straffeloven § 295 rammer alle voldtekter uavhengig av relasjonen mellom utsatt og gjerningsperson og sammenhengen voldtekten finner sted innenfor. Verken lovteksten eller lovens forarbeider tilsier at den ene formen for voldtekt skal anses som mer straffverdig og straffes strengere enn de andre. Tvert i mot presiseres det i forarbeidene til ny straffelov at det ikke skal være et slikt skille.

Eksempelvis er skal det ikke tas lettere på tilfeller hvor både offer og overgriper har utviklingshemning.

Holdninger til overgrep

Amnesty International og Reform – ressurssenter for menn sin undersøkelse av menns holdninger til voldtekt fra 2007, viste at 30 prosent av de spurte mente at en kvinne som er beruset helt eller delvis er ansvarlig dersom hun utsettes for seksuelle overgrep.

Dixi ressurssenters nye undersøkelse fra våren 2012 om nordmenns holdninger til voldtekt bekrefter at disse holdningene fortsatt eksisterer i befolkningen. 27 prosent av de spurte i undersøkelsen mente at en beruset kvinne må «dele skyld» hvis hun blir voldtatt etter å ha blitt med en person hun ikke kjenner hjem fra byen.

Halvparten av de spurte mente at en kvinne som flørter åpenlyst helt eller delvis er ansvarlig dersom hun blir utsatt for overgrep (Amnesty International og Reform – ressurssenter for menn, 2007).

Hver femte av de spurte mente at en kvinne helt eller delvis er ansvarlig for overgrepet dersom hun er kjent for å ha hatt flere partnere (Amnesty International og Reform – ressurssenter, 2007).

En kvalitativ undersøkelse om kvinners oppfatning av overgrep viste at kvinnene selv ofte ikke definerer overgrep som voldtekt, selv om overgrepet de har vært utsatt for omfattes av straffeloven § 192. Dette gjelder spesielt når overgrepet er rusrelatert eller er begått av tidligere eller nåværende partner (Smette og Stefansen, 2006).

Sannsynligheten for at voldtekt blir anmeldt synker jo nærmere relasjonen mellom overgriper og utsatt er. Mange av de som ikke anmelder legger skylden på seg selv for overgrepet. Undersøkelsen fra Dixi ressurssenter viser at 80,2 prosent følte seg skamfull etter voldtekten, og 65 prosent følte det var deres egen skyld.

Bagatellisering av grenseoverskridelser, både fra den utsattes side, fra dennes familie og omgangskrets, og fra overgriperens side, kan gjøre det vanskelig for utsatte å definere handlingen som et overgrep.

Mens voldtekt med overfall av fremmed gjerningsperson og bruk av vold og makt fordømmes av de fleste, oppfatter befolkningen mer gråsoner når det skjer krenkelser mellom kjente, ved press og trusler fremfor fysisk vold, ved overgrep mot en person som sover eller er bevisstløs på grunn av rus, eller hvor hendelsesforløpet er innledet ved gjensidig flørting (Handlingsplan mot voldtekt 2012-2014).

For deg selv, kollegaer og IKKE MINST personer med utviklingshemning som kan bli eller har blitt utsatt for overgrep; slå fast at voldtekt er en straffbar handling, og at det kun er overgriper som har skyld i overgrepet!

Dette er viktig å ha med seg i den øvrige opplæringen, man kan og skal lære den enkelte hva som er lurt og mindre lurt, men man skal ikke ”straffe” dem fordi de ikke hører på dine gode velmenende råd. Underforstått, det er riktig å gi råd om at det er dumt å gå svært beruset hjem, gjennom en mørk park iført utfordrende klær. Men vedkommende er i sin fulle rett til å velge å følge disse rådene og personen har rett på din bistand, støtte og sympati dersom det verste skulle skje.

<< Forrige side Neste side >>

Forebygging

Kunnskap og åpenhet er blant de viktigste forebyggende virkemidlene. At man kan snakke åpent i personalgruppen om risiko, forebygging og håndtering av overgrep vil gjøre det mulig for ansatte å se signalene, og tørre å ta initiativer.

Et seksualvennlig miljø er viktig. Et slikt miljø kjennetegnes ved at miljøet åpner for å stille spørsmål om seksualitet. Om hva som er vanlig, uvanlig, problematisk og straffbart. Miljøet skal være åpent og anerkjennende i forhold til den enkeltes seksuelle rettigheter og muligheter, og mulige/ potensielle problemer.

Personalgruppen bør kjenne til at mange personer med utviklingshemning har for lite kunnskap om egen kropp og seksualitet, de har kanskje gått glipp av mye av den uformelle læringen om seksualitet som andre får med seg i barndom og ungdom. Sosiale normer og regler kan være diffuse og vanskelige å få oversikt over. Dette gjør at en kan komme i skade for å tråkke over andres grenser. En risikerer også å bli utsatt for overgrep fordi det kan være vanskelig å gjennomskue intensjonen i en samhandlingsrekke.

Det kan være god forebygging at man har en fortrolig å diskutere private tema med, en å spørre til råds.

Opplæring, både om den gode, sunne seksualiteten og om krenkelser og hva som er ulovlig, må være konkret. Det er ofte rom for mange misforståelser som bør oppklares.

Et seksualvennlig miljø forutsetter gode holdninger hos tjenesteytere. Som igjen kan bidra til gode holdninger hos personer med utviklingshemning. Holdningene våre skal være preget av anerkjennelse og respekt. Vi må akseptere alle sider av mennesket, også at mennesker er seksuelle vesener, med seksuelle behov og rettigheter. Vi skal ikke fordømme eller uttrykke mishag om uttrykksformer som er på siden av dine egne seksuelle preferanser. Vi skal akseptere alle former for lovlig seksuell atferd hos dem vi jobber for.

Forebygging

Helsedirektoratets handlingsplan «Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010–2015 – strategier for bedre seksuell helse» inneholder mange tiltak relatert til seksuell helse og handlingskompetanse.

Ett av hovedmålene i handlingsplanen er økt kunnskap om seksualitet. Å gi ungdom god kunnskap og bidra til at de er trygge på sin egen seksualitet, vil være et viktig bidrag i et langsiktig arbeid for å forebygge voldtekter (Handlingsplan_mot_voldtekt_2012-2014).

Dette må også omfatte personer med utviklingshemning, som i praksis trenger mye mer tilrettelagt opplæring om seksualitet enn de fleste andre grupper.

Samtidig er det viktig å ikke være naiv å tro at opplæring løser overgrepsproblematikken. Overgrep forekommer også der hvor det har blitt gitt mye seksualopplæring, og vi må ikke skylde på at overgrep er et resultat av lite kunnskap. Men opplæring er et virkemiddel vi rår over, og det vil alltid være positivt, når opplæringen er god. En god del overgrep mot utviklingshemmed kunne ikke vært forhindret ved at offer hadde fått bedre opplæring, men opplæringen om seksualitet og overgrep kan bidra til at de forteller det til noen, slik at det blir satt en stopper for ytterligere overgrep fra samme person.

Skolen er en viktig arena for langsiktig forebyggende arbeid. Der er barn og unge sammen over tid, og forholder seg til og tester ut egne og andres grenser. Det skjer grenseoverskridelser, eller grenseoverskridelser kan ha sin opptakt på skolen. Derfor er det også gode muligheter for å forebygge i skolen (Handlingsplan_mot_voldtekt_2012-2014).

For at barna skal utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp må personalet bidra til et leke- og læringsmiljø som:

sørger for at kropps- og bevegelseskulturen i barnehagen gjenspeiler mangfoldet i barnas kulturelle forankring og tar hensyn til kulturforskjeller når det gjelder forholdet til kropp,
tilrettelegger for og inspirerer til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet for alle, uansett kjønn og kroppslige, psykiske og sosiale forutsetninger, og
forstår og gir oppmuntrende bekreftelse på barns sansemotoriske og kroppslige lek og inspirerer alle barn til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter.

Barn har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati (Handlingsplan_mot_voldtekt_2012-2014).

Et seksualvennlig miljø innebærer blant annet at man respekterer, anerkjenner og legger til rette for seksuelle følelser og aktiviteter, at man ikke krenker personen med utviklingshemning, at man ikke forveksler barns seksualitet med voksen seksualitet, at man bruker riktige begreper, og benevner kroppsdeler og seksuell aktivitet der det er naturlig, at man alminneliggjør seksualitet og gir positiv veiledning ( Håndbok - Utviklingshemning og seksualitet. Forebygge og håndtere overgrep)

Vær en fortrolig person for tjenestemottaker. En fortrolig er en person du kan dele hemmeligheter med, en person du går til dersom det er noe du lurer på. Eksempelvis kan primærkontakt ha en slik rolle. Man kan komme i posisjon til å gi råd og veiledning som forebygger.

Mange personer med utviklingshemming har vansker med å få og opprettholde et sosialt nettverk. Noen søker også til venner som har tilleggsvansker som rusproblemer. Å ha et godt sosialt nettverk eller muligheter til å treffe aktuelle partnere man kan bygge vennskap og kjærlighet sammen med, er god forebygging.

Vi skal bry oss om hva de gjør sammen kjæresten. Dette gjennom å spørre om de har det bra sammen, om hva de gjør sammen, om de bruker prevensjon, om det er noe de trenger hjelp til osv.

Forskning peker på at overgripere finnes i alle lag av nettverket til personer med utviklingshemming. De fleste overgripere er enten kjærester med offeret, eller andre personer med utviklingshemming i omgangskretsen.

<< Forrige side Neste side >>

Skadevirkninger

Mennesker med utviklingshemning har en større risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep enn befolkningen for øvrig. Vi vet også at forebyggende tiltak kan redusere riskoen.

Studier viser at mennesker med utviklingshemning opplever de samme følgevirkninger som andre. Funksjonshemningen og traumatiseringen kan medvirke til at en ikke selv klarer å se sammenhengen mellom hendelsen og symptomer eller vansker som oppstår som resultat av overgrepet. Det er da viktig at støttepersoner tar initiativ og bistår den enkelte i å søke hjelp for sine symptomer.

Det er ulike former for seksuelle overgrep og det er ingen entydig reaksjonsform, noen kan reagere kraftig på milde overgrep, andre kan ta lett på svært grove og alvorlige overgrep.

En rekke faktorer kan spille inn og gjøre ettervirkningene for mennesker med utviklingshemning verre enn for befolkningen for øvrig.

Visse faktorer spiller inn på alvorligheten:

Hvor gammel man er
Om overgrepet pågår over lang tid
Om det har vært vold og trusler med i bildet
Hemmeligholdelse,
Om man blir trodd
Omgivelsenes reaksjoner
Tidligere traumer
Generell sårbarhet
Tillitsforhold eller slektskap
Skyldfølelse
Skamfølelse

Hvis man opplever seksuell lyst eller tenning under overgrepet, kan dette øke skamfølelse.

Det pekes også på at mennesker med utviklingshemning kan oppfatte at de utsettes for overgrep fordi de har en funksjonshemning. Og da de gjerne i utgangspunktet har lav selvfølelse, kan de føle at de fortjener dette.

Skadevirkningene av seksuelle overgrep er mange. Blant annet vil man kunne få relasjonsskader, hvor man enten ikke klarer å ha intime eller nære relasjoner til andre, eller grenseløst og ukritisk gjør seg tilgjengelig for andre. Kronisk posttraumatisk stressyndrom er utbredt, og blir dessverre oftest oversett hos personer med utviklingshemning. Dissosiasjon, depresjon, selvmordstanker, selvdestruktiv atferd, somatiserende reaksjoner, seksuelle og sosiale problemer ses hyppig.

<< Forrige side Neste side >>

Signaler på overgrep kan komme akutt, men også gradvis. Det er stor forskjell på hvordan den enkelte reagerer på seksuelle krenkelser. Utviklingsalder, grad av utviklingshemning, kommunikasjonsform, tillit til andre mennesker, personlighetstrekk og mange andre forhold spiller inn.

Når du har en varhet for atferdsmessige forandringer, kjenner personen med utviklingshemning godt og er villig til å vurdere seksuelle overgrep som en av mange mulige forklaringer på forandringene, vil du kunne være en god, ansvarlig voksenperson også i slike alvorlige situasjoner.

Symptomer på seksuelle overgrep kan inndeles i fysiske, psykosomatiske og atferdsmessige symptomer. At disse beskrives som symptomer, betyr bare at dette er elementer som kan være en indikasjon eller et tegn på at vedkommende har blitt utsatt for ”noe”. Sjansen for at vedkommende har vært utsatt for ”noe” er større dersom disse symptomene opptrer plutselig og uventet, og det dermed dreier seg om atferdsendring. Men dersom vedkommende ”alltid” har hatt disse symptomene, utelukker likevel ikke det at vedkommende har vært utsatt for overgrep tidligere.

Det kan være flere forklaringer på at en person endrer atferd. En tommelfingerregel er at når man opplever atferdsmessig endring også tar med ”mistanke om overgrep” som en mulig hypotese når det oppstår plutselige atferdsendringer, som ikke kan forstås ut fra andre kjente forhold i dennes liv.

Fysiske tegn

Seksuelt overførbare sykdommer er indikasjon på at vedkommende har hatt sex. Man må naturligvis behandle den seksuelt overførbare sykdommen, men også vurdere om det kan ha sammenheng med eventuelt overgrep.

Gjentagende urinveisinfeksjoner kan være tegn på overgrep – og jo yngre personen er jo mer mistenkelig er slike symptomer

Her som for de andre områdene skal man ikke rope ”alarm” med mindre man har indikasjoner på overgrep, men dette kan være symptomer som skal vurderes som overgrep dersom ingen annen forklaring foreligger.

Det kan være mange grunner til rødme og eventuell svie i kjønnsorgan og anus. For eksempel kan hyppig eller voldsom inntrengning gi slike symptomer. Det kan også herpes. I tillegg kan det være forårsaket av forhold som ikke har med seksuell omgang å gjøre, for eksempel hudsykdommen genital lichen planus, eller allergiske reaksjoner på bruk av såpe.

I første omgang vil graviditet være en uomtvistelig indikasjon på av vedkommende har hatt samleie. Har vedkommende ikke hatt kjæreste, ikke har hatt kjent seksuell kontakt og ikke vist interesser for menn og seksualitet er dette grunn til å undersøke om graviditeten kan være et resultat av overgrep. I tillegg til å håndtere graviditeten må man forsøke å avklare bakgrunnen for graviditeten. Hvis man ikke finner en naturlig forklaring som ekskluderer overgrep, skal dette behandles som overgrep etter gjeldende prosedyrer.

Blåmerker, sår, rifter hevelser og andre tegn på fysisk vold kan ha sammenheng med at en person er tvunget til å utføre eller bli utsatt for handlinger.

Psykosomatiske tegn

Spiseforstyrrelser, søvnvansker, selvskading, utagering, psykiske problemer, vegring osv., kan ha sin årsak i seksuelle overgrep. I første omgang bør om mulig en dedikert person samtale med vedkommende. Dersom slike samtaler avdekker seksuelle overgrep skal dette håndteres i tråd med gjeldende prosedyrer. Det kan være behov for ytterligere kartlegging. Fremgangsmåter for disse finnes i gjeldende prosedyrer, i hvert fall hvis man benytter prosedyrene BUFDIR anbefaler.

Når man har mange bekymringer, slår dette ofte ut i søvnforstyrrelser. Man klarer ikke sovne, eller man tør ikke. At man ikke tør sovne kan i en overgrepssammenheng knyttes til at man er redd for å få mareritt om overgrepene, eller at man som sovende føler seg mere ubeskyttet mot overgrep.

Noen ganger oppstår forskjellige regresjonssymptomer, hvor personen får utvikling som om han eller hun var yngre. For eksempel ved å tisse på seg. Hypoteser om forklaringen på dette varierer, en av dem er knyttet til at personen søker flukt i en tilbakelagt, tryggere fase. Kanskje kan det å tisse på seg også være forsøk på å gjøre seg selv mindre attraktiv.

Fysiske, hardhendte overgrep med inntrengning kan gi underlivs- og magesmerter. Vær derfor oppmerksom på magesmerter som ikke har sammenheng med menstruasjon eller andre kjente forhold, for eksempel at man har forspist seg, spist bedervet mat osv.

Hodepine er en stress-reaksjon som kan utløses av mange typer belastninger. Man skal i utgangspunktet ikke tenke overgrep, men man skal være opptatt av å identifisere belastende hendelser som har vært eller som er til stede. Når det forekommer sammen med flere andre indikasjoner på mulig overgrep, kan uforklarlig hodepine inngå i en samlet vurdering som også innbefatter hypotese om mulig overgrep.

Atferdsmessige tegn

Dette kan være bruk av seksuelle ord som virker overraskende eller upassende i situasjonen, som samleielignende bevegelser, obskøne ord og gester. Noen ganger kan de også være påfallende seksuelt pågående mot andre, og også regelrett begå seksuelle overgrep mot andre. Det er ikke uvanlig at personer som begår overgrep selv har vært utsatt for overgrep.

Personen kan reagere uvanlig på vanlige hendelser, for eksempel knyttet til smak, lyder, lukter og bevegelser. Ofte er reaksjonene knyttet til stimuli som har vært til stede i en eller flere overgrepssituasjoner.

Når en person har vært utsatt for seksuelle overgrep kan ting som minner om opplevelser ved overgrep føre til angst, redsel eller annet ubehag. Mange vil kunne reagere mer negativt på kroppskontakt etter overgrep, enn det de gjorde før de ble utsatt for overgrep.

Overdreven kosing med personer kan ha sammenheng med seksuelle handlinger de har vært med på. Dette kan være reaksjon på at de har blitt oppfordret eller opplært av andre til å kose og beføle. Overdreven opptatthet av kosedyr har også blitt observert hos utviklingshemmede som har vært utsatt for overgrep. Dette kan være del av en regresjon, hvor de søker noe som tidligere har gitt dem trygghet.

Mens noen som utsettes for overgrep utvikler nærmest aseksuelle reaksjoner, vet vi at noen reagerer med påfallende opptatthet av seksualitet. Blant annet ved å onanere mye mer enn de har pleid å gjøre tidligere.

Når man har opplevd belastende dramatiske hendelser, rammer dette ofte konsentrasjonsevnen. Det er også mange hendelser som ikke har med overgrep å gjøre som kan utløse konsentrasjonsvansker, så vær forsiktig med å konkludere om mulige overgrep. Det vil i alle tilfeller kunne være nyttig å forsøke å finne ut hvilke belastende hendelser eller situasjon som kan ha ført til konsentrasjonsvansker utover det som er vanlig for personen.

Personer med utviklingshemning har gjerne mindre eller større innlæringsvansker, men vær oppmerksom på lærevansker og oppmerksomhetsproblemer som har blitt større enn de tidligere har vært.

Undersøkelser av underliv kan vekke sterke reaksjoner hos personer som har blitt utsatt for overgrep. Det vil være flere likhetstrekk med situasjoner hvor de har opplevd overgrep, som kan medføre at de blir overveldet av angst og impulser om å beskytte seg.

Plutselig aggresjon kan være symptom hos noen. De kan både være sint på seg selv og andre. Og hendelsene de har blitt utsatt for. De kan være sint på seg selv for at de ikke har klart å stoppe overgrepene, eller ikke klarer å si fra. Eller de kan være sint på andre som ikke forstår at de har blitt utsatt for overgrep, og sint på dem for at de ikke hjelper til med å stoppe dem.

For mange er det ikke knyttet til klart avgrensede situasjoner, mens for andre kommer sinneutbrudd og angst særlig i situasjoner som de assosierer med overgrep. Eksempler kan være når de er alene med en kvinne eller mann, eller hvis man skal bistå i morgenstell etc. på soverom eller på badet.

Den som har vært utsatt for overgrep har ofte opplevd tillitsbrudd som kan gjøre det vanskelig å inngå i sosiale relasjoner. Noen blir generelt sosialt tilbaketrukket, mens andre først trekker seg unna dersom den sosiale relasjonen kan bli tett eller intim.

Konsentrasjonsvansker og bekymringer knyttet til overgrep kan slå ut i dårligere skoleprestasjoner, og større problemer enn de pleier å ha i undervisningen.

Personen kan virke hemmelighetsfull, og sier mindre enn tidligere om hva han eller hun skal eller har gjort. Noen kan også fortelle at de har hemmeligheter som de ikke kan fortelle om.

Plutselig gråting, som ikke står i proposisjon med hendelser i situasjonen eller kjente belastninger personen har hatt i den senere tid, for eksempel tapsopplevelser som har ført til sorg / tristhet.

Eksempelvis kan det forekomme gråting i forbindelse med forflytning fra et sted til et annet. Dette kan ha sammenheng med at de er redd for å bli ført til overgriper eller steder overgrep har forekommet.

Psykiske lidelser som depresjon og angst kan ha sammenheng med belastende hendelser eller livssituasjoner, deriblant for eksempel overgrep.

Å bli utsatt for gjentagende overgrep over lang tid, som de ikke har klart å stoppe, kan få personer til å resignere og "gi opp" å styre sin egen hverdag.

Personer som har vært utsatt for overgrep kan utvikle identitetsproblemer, både når det gjelder egenverd og seksuell tilhørighet.

Seksuelle overgrep over lang tid kan bryte ned egenverdet hos offeret. Offeret kan oppleve at han eller hun i liten grad verdsettes, og at det å selge sex er det nærmeste de kommer å bli verdsatt.

Mange opplever å miste tilliten til andre mennesker når de har vært utsatt for overgrep. I noen tilfeller er skyldfølelsen så høy og egenverdet så lavt at de reagerer med selvskading. Noen får også tanker om å ta sitt eget liv, som i enkelte tilfeller også resulterer i selvmordsforsøk eller selvmord.

Seksuelt traumatiserte personer kan oppleve manglende seksuell lyst og evne.

Som en reaksjon på vanskelige opplevelser som overgrep, kan noen begynne å ruse seg for å dempe den psykiske smerten.

Personer som har vært utsatt for overgrep kan vegre seg mot å bli med på aktiviteter sammen med den som har begått overgrep -eller som på noen måte minner offeret om overgrepene. Tilsvarende kan han eller hun vegre seg mot å oppsøke steder hvor overgrepene har funnet sted, eller steder som har likhetstegn med de plassene hvor overgrep har funnet sted.

Personer som har opplevd overgrep, men fått «fordeler» av dette i form av gaver (penger, mobilkort, rus etc) eller sosial status (troen på at man har fått kjærest), kan bli mer seksuelt søkende og utfordrende. Overgrep er et juridisk begrep, slik at det ikke er gitt at den som blir utsatt for overgrep opplever det som et overgrep.

Vær oppmerksom på mulige tegn

Socialt Udviklingscenter (SUS) i Danmark gjennomførte en undersøkelse med spørreskjema og intervjuer av 156 tjenesteyteres erfaringer om overgrep mot personer med utviklingshemning (2004). 21 % hadde kjennskap til minst ett seksuelt overgrep mot personer med utviklingshemning siste året. I de tilfeller de har fått mistanke om overgrep, hadde tjenestebruker i 33 % av tilfellene fortalt ting til personalet som ga mistanke. I 17 % av tilfellene hadde tjenestebruker fått en meget seksualisert oppførsel, og i 13 % av tilfellene forelå det fysiske tegn som ga mistanke om overgrep. I de tilfeller hvor man med sikkerhet vet at det ble utørt overgrep, hadde personen med utviklingshemning i 52 % av tilfellene fortalt det til personalet.

<< Forrige side Neste side >>

Er Kari seksuelt misbrukt eller seksuelt tilfredsstilt?

Psykosomatiske symptomer som spiseforstyrrelser, søvnvansker, selvskading, utagering, psykiske problemer, vegring osv., kan ha sin årsak i seksuelle overgrep. For å få vite mer, kan man spørre personen selv. Hvem som skal ta denne samtalen, må avklares. Se prosedyrer. Dersom slike samtaler avdekker seksuelle overgrep skal dette håndteres i tråd med gjeldende prosedyrer. Dersom det mangler; etterspør dette. Bufdir har utviklet gode prosedyrer som kan benyttes.

Når man viser ekstra stor seksuell interesse, og viser dette ukritisk med ord eller handling, kan det være tegn på at man har blitt utsatt for overgrep. Dette er atferd som man kan utvise for å kompensere for det man har blitt utsatt for. Plutselige atferdsendringer knyttet til påkledning, sminke, væremåte kan også være faktorer som kan tyde på overgrep. Konkrete tiltak i disse tilfellene er at dedikerte person(er) har samtaler med vedkommende for eventuelt å finne ut hva som kan ha skjedd. Dette håndteres ved at historien nedskrives og formidles til rette vedkommende i tråd med gjeldende prosedyrer.

Spørsmål

Kari er ei jente tidlig i tjueårene, hun har diagnosen psykisk utviklingshemming med en målt IQ på 67, hun bor i et bofellesskap sammen med 4 andre personer som også har en utviklingshemming. Hennes arbeidsplass ligger noen kilometer fra der Kari bor. Hun tar buss til jobben. Det tar ca 10 minutter å gå til bussen fra der hun bor og nesten 10 minutter fra bussen til arbeidsplassen. Kari liker ikke å ta buss, hun syns det går tregt. Aller helst vil hun ha egen bil.

Tidlig på vårparten begynner plutselig Kari å komme hjem fra jobb i taxi. Dette skjer daglig. Samtidig blir det rapportert at samme taxi ofte også plukker opp Kari når hun er på vei til bussen. Det har blitt observert at taxien på vei til bofellesskapet svinger av veien og kjører nede i et skogholt, og kommer tilbake etter en liten halvtime. Det er mistanke om at Kari betaler for turen med sex. Kari fremstår i denne perioden som mye mer fornøyd. Hun sier hun sparer mye penger når ”Taxien min” kommer og henter henne. Hvordan vil du ha håndtert dette?

- Det stemmer at Kari er en voksne kvinne som bestemmer over seg selv og sin egen kropp. Hun er over 18 år og det er ingen ting i opplysningene som indikerer at hun har begrensninger som hindrer henne i å treffe selvstendige valg. Men det forholdet som beskrives her er et skjevt forhold. Det er grunn til å anta at Kari er med på dette fordi ”hun ikke vet bedre”, og at dette utnyttes av taxisjåføren. Straffeloven er eksplisitt på at det er straffbart å utnytte en annen persons utviklingshemming, og det er også straffbart å kjøpe seksuelle tjenester som denne taxisjåføren gjør. Ved å ”lukke øynene” og ikke gjøre noen ting, bidrar du til at dette skjevforholdet fortsetter.

- Det er grunn til å anta at en slik telefon vil kunne få denne sjåføren til å slutte med dette, spesielt hvis du forteller ham at Kari har en utviklingshemming. Men er det greit – med bakgrunn i taushetsplikten å fortelle dette til sjåføren? Videre er det ikke utenkelig at det å forsøke ”å skremme” taxisjåføren fra å drive denne ”handelen” med Kari kan føre til at han finner andre offer.

- Godt svar
Det er grunn til at anta at Kari ikke ser rekkevidden av sine handlinger, derimot ser hun fordelene ved det – hun slipper å gå, får tilgang på sex, har en ”kjæreste osv. Objektivt sett kan Kari oppleve det som et tap dersom denne relasjonen opphører, noe som kan være en utfordring for bistandsyterne. I slike tilfeller bør man vurdere om man selv har kompetanse til å hjelpe Kari ut av dette, eller man kan søke bistand andre steder i kommunen, eventuelt trekke inn habiliteringstjenesten. Videre er det både riktig og viktig at sjåføren blir anmeldt, enten dette skjer ved at Kari gjør dette i samarbeid med noen (bistandsytere, verge, pårørende), eller at dette skjer på vegne av Kari eller at man velger å anmelde uten Karis samtykke. Det er viktig å understreke at ved anmeldelse så må politiet også få vite at Kari har en utviklingshemming, dette fordi det er av betydning for saken og det er et kriterie for at Kari skal kunne slippe utenomrettslig avhør gjennom Barnehuset.

<< Forrige side Neste side >>

Ved mistanke, skal du snakke med mistenkte?

Det kan være forskjellige symptomer på seksuelle overgrep. Hos noen mennesker er det flere tegn, hos andre er det få eller ingen. Noen tegn er mer tydelig, andre er svært vanskelig å få øye på.

Noen gir verbale beskrivelser av situasjoner som kan tolkes som overgrep. Disse kan beskrives med vedkommende som subjekt, eller i tredje person. Historiene kan legges nært i tid, eller langt tilbake i tid, med kjente eller ukjente personer.

Når man som tjenesteyter opplever dette, er vanlig prosedyre at man lytter til vedkommende og skriver ned det som blir sagt (ikke fortolkninger av det personen sier). Hvis mulig; ha med en tredjeperson. Det som er nedskrevet, formidles til rette vedkommende i tråd med gjeldende prosedyrer.

Når offer forteller om overgrep

Det vanligste er at den som har vært utsatt for overgrep ikke orker å fortelle store deler av historien på en gang. Små bruddstykker av det som har skjedd er det vanligste. Det er også vanlig at historien er litt springende, og at man de første gangene ikke forteller en ferdig bearbeidet historie. Blant annet fordi historien ikke har rukket å bli bearbeidet, men også fordi det blir for sterkt både å huske og fortelle detaljer i det som har skjedd.

At en del detaljer er uklare er også normalt. Blant annet fordi de fleste gjør forsøk på å glemme det som har skjedd, og kan dissosiere under og etter overgrepet, det vil si bevege seg inn i en uvirkelighetsfølelse hvor enten de selv ikke føler seg virkelig, eller at omgivelsene/situasjonen får preg av å kjennes uvirkelig.

Spørsmål

Torill som har lett utviklingshemning og du yter tjenester til, forteller i forbifarten til deg at Peter tar henne på puppene. Du spør henne umiddelbart om han gjorde det nå. Torill ler usikkert og sier at det er noe som skjedde tidligere. Du bestemmer deg for å ta en formell samtale med Torill. Gjeldende prosedyre sier at du skal ha med en tredjeperson i samtalen. Du kontakter Peter som er din betrodde medarbeider. Er dette problematisk?

-Det er viktig at man følger gjeldende prosedyrer Det er ingen ting ved Peter som tilsier at han ikke har gjort det Torill beskylder ham for. Følgelig skal man ikke ta med Peter på en slik samtale. Da endrer du også rolle fra å være en kollega/ bistandsyter til også å bli en etterforsker. Det er politiet sin jobb.

-Vi er ikke gode på å gjette hvem som er overgripere. Det er ikke meningen at vi skal gå rundt og se mistenksomt på hverandre. Det at vi klarer å handle objektivt, er også en beskyttelse for ansatte som urettmessig beskyldes for overgrep. Å la Peter være tilstede under en slik samtale vil også være et tillittsbrudd overfor Torill, og forkludrer det som skulle blitt en god håndtering.

-Gjentatte eksempler beviser det motsatte. Å handle etter en slik overbevisning vil sette Torill i en avmaktssituasjon dersom det hun forteller er sant. Kanskje vil det åpne for ytterligere overgrep. Sannsynligheten for at Torill vil melde fra en annen gang, minker.

<< Forrige side Neste side >>

Når Kenneth sier i fra på en annen måte

Plutselige skildringer av seksuell karakter kan komme til uttrykk i form av tegninger, malerier og lek. Dette kan være tegn på at vedkommende har vært utsatt for overgrep. Har vedkommende språkferdigheter kan samtaler som beskrevet under kapittel 11 være tilstrekkelig.

Dersom vedkommende har manglende språkferdigheter, kan ytterligere tiltak være kartlegging. For eksempel gjennom somatisk kartlegging, og kartlegging av atferd, I tillegg kan bruk av SexKunn (hvis vedkommende forstår og evner å peke), vising av filmer (eks ESS) for å se om kunnskap om hva som eventuelt har skjedd blir avdekket.

Spørsmål

Du får mistanker om at Kenneth har blitt utsatt for et overgrep. Dette fordi han plutselig har begynt å rable/ fargelegge over skrittet til menn som er avbildet i blader og magasiner. Han har alltid rablet på bilder, med en tilsynelatende systematikk (for et halvt år siden rablet/ fargela han frontlyktene på bilder av biler, før der var det ansikter til barn). Du synes likevel det er litt merkelig, og velger å gå videre med saken. Du bestemmer deg for å gå gjennom DVD’en ESS med Kenneth for å se om du finner ut mer. Du oppdager at han reagerer kraftig hver gang du viser ham filmen hvor en mann er i dusjen. Hvordan vil du håndtere dette?

- Det er ingen god plan. Dette er en påfallende atferd som det er riktig å melde videre. Ikke prøv å etterforske dette selv. Etterforskning om seksuelle overgrep er ikke for amatører. Les prosedyrene, og følg dem.

- Dette er et svar vi vil gi full støtte til. Sjekk ut prosedyrene, og finn ut hvem du skal henvende deg til.

- Det er ikke miljøarbeid du beskriver her, men politiarbeid. Politiarbeid overlates til politiet..

<< Forrige side Neste side >>

Lene blir redd menn

Tilsynelatende uforklarlige atferdsendringer av seksuell karakter. Enten gjennom at vedkommende utviser seksualisert atferd, eller vedkommende reagerer med frykt eller uro ved avkledning og stell. Denne atferden skal være av nyere dato, og kan være tegn på at vedkommende har vært utsatt for overgrep. Den som avdekker dette må håndtere dette etter gjeldende prosedyrer.

Spørsmål

Lene er en kvinne med multifunksjonshemning. Hun har ikke talespråk, men kan til en viss grad svare bekreftende på spørsmål. Hun har CP som gjør at hun ikke er i stand til å forflytte seg. I den senere tid har hun reagert med skrik og selvskading når mannlige ansatte har forsøkt å stelle henne. Dette har blitt håndtert ved at man så langt som mulig har unngått å la menn delta i stellesituasjon. Dette har pågått de siste to ukene. Det ser ut til at Lene har blitt roligere, men det er fremdeles vanskelig for de fleste mannlige ansatte å ta del i stellesituasjonen. Du oppdager ved en tilfeldighet at en av de ansatte (vikar) har notert at når vedkommende kom inn til Lene en morgen, var verandadøra ikke ordentlig igjen og Lene lå feil vei i sengen. Notatet var datert to uker i forveien. Hva vil du gjøre?

- Hvis "alle" tenker at noen andre har tatt ansvar, kan vi risikere at ingen tar ansvar. Det skjer ofte at viktige ting overses. Hva om du blir den som gjør det rette?

- Dette høres bra ut. Du tar initiativ, og du følger retningslinjer for håndtering av mistanke om seksuelle overgrep.

- Her tar du på deg mer ansvar for å gjøre noe enn du skal. Og flere roller enn du skal ha. Ikke lek detektiv. Du er ikke ekspert på etterforskning, det er det andre som er. Initiativ er veldig bra, men følg prosedyrene for håndtering av mistanke om seksuelle overgrep.

<< Forrige side Neste side >>

Turid ringer gråtende, og sier hun har blitt voldtatt

Dette kan man IKKE være alene om, og det er uforsvarlig hvis det ikke foreligger klare prosedyrer og retningslinjer der man arbeider for hvordan man skal håndtere dette. Det er mange som bør bli involvert, men alle skal ikke vite alt. Og det man gjør skal gjøres i riktig rekkefølge.

Å håndtere seksuelle overgrep eller mistanke om overgrep innebærer en rekke oppgaver knyttet til den som er utsatt for overgrep, dennes familie, verge, den som begår overgrep, kollegaer, ledelse og ansvarlige på berørte arenaer. For eksempel skole, arbeid, fritidsaktiviteter og så videre. Og ikke minst politi og rettsinstanser, samt terapeuter.

Alle enheter bør ha prosedyrer for hvordan man håndterer overgrep. Dersom prosedyrer mangler må du etterspørre dette. Dette kapitlet gir ingen entydig prosedyre, men du bør ha tanker på hvordan det bør være på din arbeidsplass etter å ha vært gjennom kapitlet. Prosedyrene utarbeidet av Bufdir bør vurderes.

Vi velger å skille på tre ulike tilfeller man må agere på i henhold til virksomhetens prosedyrer. Akutt betyr at en situasjon har oppstått akutt og må håndteres ”her og nå”. Vi velger å skille mellom to former for akutt. Den mest opplagte er der man bokstavelig talt ”står i situasjonen”, hvor overgrepet nylig har skjedd og hvor fokus er på å trygge offeret og sikre spor. Den andre formen for akutt er der hvor det kan ha gått lang tid siden overgrepet har skjedd, men hvor faren for gjentagelse er nærliggende og kan reduseres / elimineres ved at det reageres der og da.

Roller

Det er sjeldent tilfeldig hvem den enkelte gir signaler om overgrep til, eller forteller om overgrep til. Han eller hun velger vanligvis en person vedkommende er trygg på og stoler på. Det er viktig å vise seg tilliten verdig, ved å håndtere saken på en best mulig måte, med den enkeltes behov for hjelp og beskyttelse i sentrum.

Miljøpersonalet skal ikke vurdere innholdet i eventuell anklage. Det er den enkeltes subjektive ubehag som skal være fokus i de første samtalene. Fokuser på den enkeltes historie og opplevelser.

Du skal ikke være etterforsker, men følg opp det du blir fortalt med å stille ikke-ledende spørsmål. Skriv ned både dine egne spørsmål (ordrett) og det tjenesteyter sier (ordrett), umiddelbart etter samtalen. Skriv klokkeslett og dato. Følg forøvrig retningslinjer for håndtering av mistanke om seksuelle overgrep.

Vær gjerne engasjert i diskusjoner om hvem som skal bistå med hjelp i oppfølgingen, med utgangspunkt i den enkeltes behov. Noen har behov for å snakke med psykolog, voldtektsmottak osv.. Noen trenger i tillegg å snakke med noen nærpersoner i personalgruppen. Kanskje det er deg, kanskje er det en kollega av deg. Tenk både på kort og lang sikt.

Du må umiddelbart involvere nærmeste leder i det som kommer frem. Med mindre denne lederen kan være den som har begått overgrepene. Da går man videre til neste ledernivå.

Ledelsen har ansvar for å aktivt bidra til forståelse og åpenhet om risiko for seksuelle overgrep. Åpenhet og gode, klare retningslinjer knyttet til temaet er blant de beste forebyggende strategiene man kan ha. Normalt vil det være ledelsen beslutning om man på bakgrunn av mistanke skal anmelde til politiet. Ledelsen har også det overordnede ansvar for at den enkelte får nødvendig støtte og hjelp i situasjonen. Både akutt og oppfølging over tid.

Seksuelle overgrep er straffbare. Det normale skal være å anmelde overgrep til politiet. De fleste kjente overgrep som ikke er anmeldt til politiet burde vært anmeldt til politiet. Å ikke anmelde er i de fleste tilfeller en feilvurdering. Politiet er de som skal etterforske. Ingen andre. Blir saken ikke fulgt opp av politiet, er det grunn for ledelsen i Helse- og omsorgstjenesten i bydelen/kommunen å påklage dette.

Ikke døm eller sanksjoner mot den som eventuelt er mistenkt. Den oppgaven er forbeholdt domstolen. Unntaket er selvfølgelig at man i tråd med retningslinjer suspenderer eller på annen måte fjerner personale som eventuelt er mistenkt, hindrer alenetid eller samvær i det hele tatt mellom mulig offer og mulig overgriper. Det handler ikke om personen er skyldig eller ikke, det handler om hvordan man skal håndtere mistanker og beskyldninger.

Spørsmål

Du er nattvakt på et bofellesskap, klokka 0430 får du telefon fra Turid som bor i en av leilighetene i bofellesskapet. Hun ber deg komme til henne med en gang, da hun hevder at hun har blitt voldtatt. Når du kommer dit finner du Turid forgrått, iført nattkjole. Du roer henne ned og hun forteller at Einar (en kamerat av Turid) kom på besøk rundt midnatt. Han hadde hatt med seg en six-pack øl og ba om å få komme inn til henne. Hun hadde sluppet ham inn, de hadde delt et par øl, så begynte Einar å gjøre tilnærmelser.

Turid hevder hun hadde protestert, men Einar hadde vært veldig bestemt og fysisk ført henne inn på soverommet og tvunget henne til samleie. Turid sa hun ikke torde å skrike da hun var redd for å vekke naboene. Hva gjør du?

- Irettesettelse er trolig det siste Turid trenger. Heller ikke en følelse av at hun har seg selv å takke siden hun slapp han inn..

- Det er fristende å velge en slik løsning. Dels for at Turid helt sikkert trenger søvn, og som nattevakt mangler man kanskje kompetanse til å håndtere dette. Gitt at enheten har gode prosedyrer som er gjort kjent, vil nattevakten kunne håndtere situasjonen i tråd med disse. Det er liten grunn til å tro at håndteringen som er beskrevet ovenfor vil være i tråd med disse prosedyrene.

- Vi forutsetter at enheten har gode prosedyrer på hvem man skal varsle, hvordan man skal sikre spor og hvordan man skal ivareta offeret. Følges disse er det få feil nattevakten kan gjøre.

En annen form for akutt situasjon er i tilfeller hvor det er en stund siden overgrepet har skjedd, men hvor det er stor fare for nye overgrep dersom det ikke ageres. Historien om Kari som ikke vil på Troll-leikene er et eksempel. Dersom hun hadde kommet med disse opplysningene dagen før det var planlagt at de skulle reise, måtte man handlet akutt. Det forventes at enheten har gode prosedyrer for å ivareta slike problemstillinger.

<< Forrige side Neste side >>

Akutt - hva gjør du?

I akutte situasjoner skal du håndtere situasjonen etter gjeldende retningslinjer, så hurtig som mulig. En del av håndteringen innebærer å sikre biologiske spor, i henhold til det politiet ønsker at du skal gjøre.

Vanlig prosedyre ved akutte, konkrete hendelser

Det kan finnes biologiske spor som må sikres før det har gått 72 timer. Når personen har en utviklingshemming, må dette opplyses om når politiet blir kontaktet. Dette fordi eventuelle avhør skal gjennomføres ved Statens Barnehus dersom offeret er barn eller har en utviklingshemning. For at dette skal skje må dette orienteres om ved første kontakt med politiet – og ved eventuell anmeldelse.Politiet jobber etter sine regler og prosesser uansett hvem som blir utsatt for overgrep.

Det kjennes vanligvis påtrengende viktig ut å vaske seg etter overgrep, men dette ødelegger spor. Vær hos personen hele tiden for å trygge ham eller henne. Forklar viktigheten av å utsette vask av kropp.

Sikring av bevis er svært viktig for å kunne følge opp saken i rettsapparatet på en god måte.

Mange kommuner har overgrepsmottak. Her finner du oversikt over alle overgrepsmottak i landet. Det skal stå i retningslinjene på din arbeidsplass hvor vidt du skal kontakte overgrepsmottak eller legevakt, og det skal stå telefonnummeret du skal bruke samt åpningstider.

Vi kan da risikere at personen får mulighet til å dekke over eller slette spor, slik at politiet ikke får bevis for handlingen som er begått.

Skriv ned dato, klokkeslett, navn, stedsangivelse, nøyaktig formulering på spørsmål og svar som har med overgrepet å gjøre, samt spontane utsagn og reaksjoner-

Retningslinjene som er foreslått her bygger på Håndbok om seksuelle overgrep mot utviklingshemmede, fra Fylkesmannen i Finnmark og Helse Finnmark.

<< Forrige side Neste side >>

Når du har tid til å tenke deg om

I møter med dem man yter tjenester til, kan man få opplysninger det er viktig å håndtere på en god måte. Seksuelle overgrep kan være slike opplysninger.

Dersom overgrepene som omtales ikke har skjedd i umiddelbar fortid, eller det er stor fare for gjentagelse, har man tid til å håndtere dette på en veloverveid måte, i tråd med gjeldende prosedyrer.

Uansett om overgrepene er akutt eller ikke, skal du ikke starte etterforskning. Det kan være fristende å kontakte mistenkte (spesielt hvis det er en annen med utviklingshemming), og forsøke å ordne opp. Det er ikke din jobb. Din jobb er å forholde deg til prosedyrene, ta de telefonene som er nødvendig, ta de samtalene som er nødvendig og sikre spor om det er aktuelt.

Spørsmål

Du sitter på kafé med Sigrunn og Ola som du yter tjenester overfor. Dere har vært på shopping og stemningen er god. Samtalen går litt frem og tilbake og dere kommer inn på fotballaget som Ola spiller på. Sigrunn kunne fortelle at hun hadde spilt på laget tidligere, men valgte å slutte for et halvt år siden. Sigrunn ble spurt hvorfor hun sluttet og hun kunne fortelle at Peter som spilte på samme laget tvang henne til å gjøre ting hun ikke ville være med på. Det ble ikke sagt mer enn det, og kort tid etter dro dere tilbake til boligen. Hva vil du så gjøre?

- Det er grunn til å anta at mange funksjonshemmede velger å ikke fortelle om og anmelde overgrep. Dette sett i lys av det manglende samsvaret mellom beregnet forekomst av seksuelle overgrep og faktisk antall anmeldelser. Du bør velge å ta en privat samtale med Sigrun for å høre hva dette handler om. Deretter håndtere opplysningene etter gjeldene prosedyrer.

- Det kan være en god idé å forsøke å gjenoppta tråden fra samtalen på kaféen med Sigrunn. Dersom det er mulig vil det styrke sannsynligheten for at man håndterer det hele på god måte i fortsettelsen, dersom man har en kollega å alliere seg med. Gjeldende prosedyrer bør si noe om hvordan en slik samtale bør gjennomføres.

- Slik caset er presentert er det ingen grunn til å handle overilt. Da er alternativet med å innhente ytterligere informasjon gjennom å prate med Sigrunn å foretrekke.

<< Forrige side Neste side >>

Mistanke om overgrep - hva gjør du?

Ikke alle overgrep er like åpenbare å avdekke. Man kan bli i tvil om det som mistenkes er å karakterisere som et overgrep, enten fordi man er usikker på om det har skjedd overgrep (med bakgrunn i at det for eksempel kan ha vært frivillig, samtykkende sex), eller fordi man er usikker på om forholdet rammes av straffeloven.

Sitter man med slik mistanke og er usikker bør man uansett handle i henhold til gjeldende prosedyrer. I slike saker er det viktig å ha noen å alliere seg med. Det er følgelig viktig at prosedyrene også inneholder navn på den som har fått delegert ansvaret for slike saker.

Vi forutsetter at den enkelte enhet har prosedyrer for hvordan mistanke om overgrep skal håndteres. Dersom dere ikke vet om det finnes prosedyrer for dette, er det viktig at dere etterspør dette fra ledelsen. Prosedyrene skal inneholde hvem som har ansvar for å håndtere dette, hvem skal varsles osv. I samme prosedyre må man ha rutiner for oppfølging, anmeldelse, ivaretakelse av offer og håndtering av overgriper.

Det er ulike måter å anmelde et forhold på:
Hvilken som er den mest "korrekte" er situasjonsavhengig. I alle tilfeller er det nødvendig at politi og påtalemyndigheten er informert om at vedkommende har en utviklingshemning, slik at nødvendige hensyn tas ved tilrettelegging av vitneforklaring / dommeravhør:

Offeret anmelder selv.

Eventuelt sammen med pårørende/ verge.
Det blir foretatt en anmeldelse på vegne av offeret.

I disse tilfellene blir det skrevet en anmeldelse på vegne av offeret, denne leveres til påtalemyndigheten sammen med et skriftlig samtykke fra offeret.
Det leveres anmeldelse uten samtykke fra offeret.

Det kan være tilfeller hvor offeret ikke ønsker at forhold skal anmeldes, dette kan man velge å overprøve. Grunnene til dette kan være flere. En overprøving kan skje av frykt for at overgriper begår nye overgrep mot offeret eller andre, eller at man vurderer overgrepene så graverende at det vil være riktigst for offeret at det anmeldes.

Statens Barnehus

Barnehusene er opprettet av regjeringen og skal forholde seg til barn, unge og voksne med psykisk utviklingshemming hvor det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for seksuell vold og overgrep.

Barnehusene legger til rette for dommeravhør og medisinsk undersøkelse i barnevennlige omgivelser, og har spisskompetanse på seksuelle overgrep, vold og vitne til vold i nære relasjoner. De tilbyr rådgiving og konsultasjon, står for koordinering av samrådsmøter mellom involverte instanser, gir støtte og veiledning til barn og pårørende og tilbyr korttidsterapi.

For å sikre at voksne med psykisk utviklingshemmede som anmelder seksuelle overgrep skal kunne ivaretas av det lokale barnehuset er det viktig at politiet blir orientert om av vedkommende har en utviklingshemming, enten ved anmeldelse eller umiddelbart etter. Det er mulig å få omvisning på barnehuset i forkant av avhør.

Utfyllende fakta om Barnehusene finnes på www.statensbarnehus.no

Voldtektsmottak

Voldtektsmottak, døgnåpne mottak for dem som har vært utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep; det er totalt 19 mottak i Norge (2006). I voldtektsmottaket blir man undersøkt og får nødvendig behandling. Dessuten får man hjelp til å sikre bevis og kontakte politi og advokat. Mottakene er gratis, og det er mulig å overnatte (kilde www.snl.no).

<< Forrige side Neste side >>

Ivaretakelse av mistenkte

I utgangspunktet er jobben å sikre at offeret ivaretas, men i blant må man forholde seg til og eventuelt bistå mistenkte. Spesielt aktuelt vil dette være dersom mistenkte er en nabo med utviklingshemming, og din rolle som omsorgsyter også i fremtiden er å ivareta denne.

Ved anmeldelse av mistenkte med utviklingshemming er det viktig at politiet får vite dette. Da dette er opplysninger som er viktige med tanke på videre håndtering av saken fra påtalemyndighetene sin side.

Videre vil det kunne være behov for å sikre at vedkommende ikke begår nye overgrep. Enkelte ganger vil det være nødvendig å fatte vedtak om tvang og makt, med de formalitetene dette medfører.

Det kan være aktuelt å begjære kontakt- og besøksforbud overfor mistenkte. Dette for eksempel hvis offeret er redd for å møte mistenkte, eller det er mistanke om at offeret vil forsøke å manipulere offeret på et eller annet vis. Dersom mistenkte – for eksempel på grunn av en utviklingshemning, ikke respekterer besøksforbud, kan det være aktuelt å gi vedkommende en tettere oppfølging, eller flytte mistenkte eller offer til et annet sted.

<< Forrige side Neste side >>

Troverdighet

Når en person med utviklingshemning forteller om at han eller hun har vært utsatt for seksuelle overgrep kan dette være overveldende for den som får høre det. Dette kan være en forferdelig vanskelig situasjon å være i, og det er viktig at du har klare retningslinjer å forholde deg til. I en slik affektsituasjon er det ellers lett å trå feil.

Mange ønsker så sterkt at det ikke er sant, at de trekker troverdigheten til personen med utviklingshemning i tvil.

Generelt er det sjeldent at mennesker kommer opp med falske anklager om overgrep. De færreste har ønske om å forholde seg til traumatiske opplevelser de ikke har opplevd. Likefullt vet vi at det i sjeldne tilfeller forekommer påstander som ikke er helt riktig. Det er ikke din jobb å finne ut om dette stemmer. Du skal forholde deg til historien slik den blir fortalt, andre har oppgaven med å etterforske.

En person som forteller om overgrep er vanligvis svært redd for å fortelle om sine opplevelser. Krenkeren kan ha truet personen til ikke å fortelle noe. Eller krenkeren kan være en person som offeret er sterkt knyttet til eller avhengig av. Man kan ha mange skremmende forestillinger om hva som kan skje hvis hemmeligheten kommer ut, og det man har opplevd er skambelagt.

Personen med utviklingshemning trenger ikke å bli mistenkeliggjort i en slik situasjon. Han eller hun trenger at du tar det som kommer frem på alvor, og håndterer det på en best mulig måte. Personen må bli ivaretatt av deg og din håndtering. Ved å forteller om dette til deg, har du blitt vist en tillit.

<< Forrige side Neste side >>

Anmeldelse

Som helse- og sosialarbeider har man meldeplikt. Dette innebærer at man kan bli straffeforfulgt og dømt dersom man er kjent med forhold og ikke går videre med disse. Man har i utgangspunktet plikt til å anmelde, uavhengig av om offeret samtykker. Dette innebærer at vi kan melde fra at Kari har blitt voldtatt, til tross for at hun eksplisitt ber om at dette ikke skal anmeldes.

Vi vet at mange anmeldelser henlegges på grunn av bevisets stilling. Det spiller ingen rolle for om vi skal anmelde eller ikke. Men siden vi vet at det ofte skjer, kan det i mange tilfeller være lurt å påpeke overfor offeret og de av hennes nærpersoner som bør kjenne til anmeldelsen, at det er et mål i seg selv at overgrep blir meldt til politiet.

Taushetsplikt vs. plikt til å anmelde

Når du har mistanke om at det skjer overgrep eller at det mest sannsynlig er nært forestående eller er i ferd med å bli begått, kan det være straffbart hvis du ikke gjør noe med situasjonen.

§ 139. "Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt." Les hele paragrafen her

Dette reguleres i Helsepersonelloven § 31 og sosialtjenestelovens § 8-8a.

Dette ifølge Helsepersonelloven § 33 om opplysningsplikt.

Er du usikker så ring politiet og meld fra om din bekymring, da vil politiet vurdere om saken skal etterforskes og anmeldes.

<< Forrige side Neste side >>

Ivaretakelse - oppfølging

Studier viser at mennesker med utviklingshemning opplever de samme følgevirkninger som andre. Mange er avhengig av at nærpersoner gjenkjenner symptomer, og kan bistå med å få frem behovet for behandling. Funksjonshemningen og traumatiseringen kan medvirke til at en ikke selv klarer å be om hjelp, eller ikke ser at vanskene en opplever har en sammenheng med overgrepene.

Det er viktig at støttepersoner tar et initiativ og bistår den enkelte i å søke hjelp for sine symptomer. Det er viktig å vite at det å bli tatt vare på, oppleve trygghet og tillit hos nære personer, er sentrale elementer i ivaretakelse etter et overgrep. Dette er noe alle kan bidra med.

Erfaring fra fagfeltet viser at det ikke alltid er bra å fokusere på at den som har vært utsatt for overgrep skal oppmuntres til å snakke om, fortelle om overgrepet. Dette kan for noen føre til retraumatisering og gjenoppleving av hendelsene.

Mange kan ha behov for ekstra tilsyn, eller tettere oppfølging. Personer de er trygge på bør være lett tilgjengelig. Noen som har tid til å lytte, tid til å bekrefte og forsikre om at det er trygt.

Det viktigste arbeidet en kan gjøre i miljøet, er å sørge for at den som har vært utsatt for overgrep, hjelpes til å opprettholde gode hverdagsrutiner:

Hjelp og støtte til å klare egenomsorg i forhold til primære behov som mat, søvn og personlig hygiene.
Finne meningsfulle aktiviteter i hverdagen, og passe på balanse mellom hvile og aktivitet.
Få hjelp til å forstå egne plager og symptomer, uten å gå inn i historien.
Jobbe med hva som kan gi litt økt opplevelse av trygghet.
Øke evnen til å ta imot og søke støtte, men også øke evnen til å tåle å være alene.

Flere miljøer kan bidra i forhold til behandling av traumer:

Habiliteringstjenestene
Distrikspsykiatriske senter
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

I behandling av traumer hos personer med utviklingshemning, må terapeutene oftest gjøre noen tilpasninger, og kjenne personens kognitive funksjonsnivå, slik at metodene som brukes, passer til dette. Relevante opplysninger kan være:

hvordan den kognitive funksjonsnedsettelsen kommer til uttrykk
andre traumer eller psykiske vansker
hva som har forårsaket traumer

Noen ganger involveres også personenes lokale miljø i behandlingen.

Les mer

<< Forrige side Neste side >>

Ressurser

vernmotovergrep.no

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet nettsiden Seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemning, hvor du finner en rekke tilleggsressurser om seksuelle overgrep. Her finner du blant annet retningslinjer og prosedyrer, som kommunene/arbeidsplassene oppfordres til å benytte.

Litteratur

Barstad, B. (2006). Seksualitet og utviklingshemning. Funksjonshemmede og seksualitet Oslo: Universitetsforlaget.
Bufdir (2013). Slik har jeg det i dag. Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemning. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Eggen, K., Fjeld, W., Malmo, S. og Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemning og seksuelle overgrep - rettsvern, forebygging og oppfølging. Helse Sør-Øst.
Grøvdal, Y. (2013) Mellom frihet og beskyttelse? Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming – en kunnskapsoversikt, Rapport 2/2013 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Handlingsplan mot voldtekt 2012-2014. Handlingsplan fra Justis- og Beredskapsdepartementet.
Kristiansen, H., Ovrid, T. og Bogetun, G. (2012). Håndbok - Utviklingshemning og seksualitet. Forebygge og håndtere overgrep Habiliteringstjenestene i Finnnmark og Fylkesmannen i Finnmark.
Muff, E. K., Knudsen, M., Ahrensburg, M. T. og Haagensen, P. (2010). Forebyggelse og håndtering -seksuelle overgreb mod mennesker med psykisk funktionsnedsættelse. Redigeret udgave. København: Socialt Udviklingscenter SUS
SUS (2010). Seksuelle overgreb på mennesker med handicap. Resume af litteraturstudie.
Søftestad, S. og Andersen, I. L. (red.) (2014). Seksuelle overgrep mot barn - traumebevisst tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget.
Thoresen, S. og Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Zachariassen, P., Fjeld, W., Kristiansen, H. og Mathisen, A. (2013). Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemning (SUMO prosjektet) Prosjektrapport. Oslo universitetssykehus, Sykehuset innlandet, Helse Førde, Helse Finnmark.
Aasland, M. W. (2014). Si det til noen. En bok om seksuelle overgrep mot barn. Cappelen Damm.

Nettressurser

FMSO Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO) ble etablert ut fra et behov for et organisasjonsfellesskap og et bindeledd for kunnskapsformidling om seksuelle overgrep.
NAKU - kunnskapsbank, tema overgrep.
forebygovergreb.dk Dansk nettsted med ressurser som fokuserer på å forebygge overgrep mot personer med funksjonsnedsettelser.
ULF det er ikke OK. Dansk nettside. Udviklingshæmmedes landsforbund gir rådgivning, blant annet til dem som har hatt en ubehagelig seksuell opplevelse.

<< Forrige side Kursprøve >>

Portal:	Helsekompetanse
Kurs:	Ingen hemmeligheter
Bok:	Seksuelle overgrep: Forebygging, rutiner og hjelpetiltak

Skrevet ut av:	Gjestebruker
Dato:	lørdag, 23. september 2023, 20:45

Seksuelle overgrep: Forebygging, rutiner og hjelpetiltak

Innholdsfortegnelse

Hensikten med kurset

Læringsmål

Spørsmål

Nei, gjennom å lære disse om seksualitet generelt vil man risikere at man vekker "den sovende bjørn" slik at den enkelte vil søke etter økt seksuell aktivitet og derigjennom eksponere seg for potensielle overgripere.

Det er mulig, men dersom det er personalet som skal bistå til denne økte kompetansen er det en fare for at den enkelte "forelsker" seg i bistandsyteren med de problemer og utfordringer dette medfører.

Ja, gjennom økt kompetanse innen seksualitet vil den enkelte ikke bare lære å bli bevisst det som er godt for seg selv, vedkommende vil også få handlingskompetanse både til å identifisere handlinger som er krenkende og ikke minst målbære disse videre til rette vedkommende.

Seksuelle overgrep

Spørsmål

Mennesker med utviklingshemming lever beskyttet, og unngår seksuelle overgrep.

Personer med utviklingshemming er ikke seksuelt attraktive

Mennesker med utviklingshemming blir minst like ofte som andre utsatt for seksuelle overgrep.

Subjektive overgrep

Spørsmål

Dette er noe Kari selv har valgt, og dersom hun ikke liker det som skjer får hun selv ta intiativ til å kutte ut..

Det er klart at det Petter gjør er straffbart. Han utnytter Karis funksjonshemming. Et slikt forhold må anmeldes.

Det er ikke i strid med norsk lov å være utro, men Kari trenger kanskje hjelp til å komme ut av forholdet dersom hun ønsker det.

Objektive (juridiske) overgrep

Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd

Seksuelle handlinger

Seksuell omgang

Seksuell lavalder

Straffelovens kapittel 26. Seksuallovbrudd

§ 291-294

§ 295

§ 296

§ 195-199

§ 200-208

Spørsmål

Nei, det er i strid med straffeloven å vise porno til utviklingshemmede.

Ja, gitt at dette er en del av et godkjent behandlingsopplegg som Kåre og Johan er en del av.

Ja, det er viktig at man som omsorgsyter evner å observere den enkeltes seksuelle tenningsmønster og atferd knyttet til dette.

Sårbarhet, forekomst og risiko

Risikofaktorer knyttet til personens funksjonshemming

Begrenset mulighet for å kommunisere

Begrenset mulighet til å forlate/flykte fra truende situasjoner

Kognitive begrensninger

Tillitsfulle

Forståelse, kunnskap om seksualitet

Risikofaktorer knyttet til relasjoner

Avhengig av andre

Uklare grenser for intimitet

Utviklingshemmede er ”lydige”

Andre risikofaktorer

Overstrekker seg/intensjon med å ha sex

Manglende diagnose

Mange tjenesteytere

Ukritisk atferd

Referanser/rapporter om forekomst og risiko

Handlingsplan mot voldtekt 2012–2014, Justis og beredskapsdepartementet.

SUMO (2013)

SUS (2004)

Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv (2014).

Socialt Udviklingscenter (SUS) (2001). Litteraturstudie/oversikt over undersøkelser om utviklingshemmede.

Spørsmål

Fremmede personer

Personer de kjenner fra før

Holdninger

Holdninger til overgrep

Beruset

Flørting

Flere partnere

Offerets egne holdninger og skyldfølelse

Bagatellisering

Forebygging

Forebygging

Kunnskap om seksualitet

Skolen

Barnehage

Seksualvennlig miljø

Fortrolig

Ensomhet

Bry oss

Skadevirkninger

Fysiske tegn

Kjønnssykdom (oralt, analt, genitalt)

Utflod fra skjeden/urinrøret

Blødninger fra vagina/anus.

Genital/anal rødme