Innledning

1. Hensikt og læringsmål

 Hensikt med kapitlet

Hensikten med dette kapitlet er å forklare hvorfor det er så viktig for personer med utviklingshemning med et sunt kosthold og tilstrekkelig fysisk aktivitet. Kapitlet fokuserer også på hvilken rolle kommunene har for helsefremmende og forebyggende arbeid i henhold til Helse- og omsorgstjenestelovens §3.3.

Læringsmål

Når du har tatt dette kapitlet, er målet at du som støtteperson for en eller flere personer med utviklingshemning har fått en innsikt i hvor viktig et sunt kosthold og tilstrekkelig fysisk aktivitet er for helsen til mennesker med utviklingshemning. Du skal også ha kunnskap om kommunenes sentrale rolle for helsefremmende og forebyggende arbeid.

2. Betydning for helsa

Hvorfor er det viktig at mennesker med utviklingshemning spiser sunt og er fysisk aktive?

Personer med utviklingshemning får ofte en usunn livsstil. Svært mange er overvektige. Spesielt kvinner er gjerne overvektige og lite fysisk aktive.

Her er grunner til at mennesker med utviklingshemning bør spise sunt og være fysisk aktive:

1. De reduserer da risikoen for mange sykdommer.

Det gjelder både her og nå og når de blir eldre. Spesielt er forebyggingen av fremtidig sykdom viktig. 

Det er blant annet snakk om:

• Høyt blodtrykk
• Hjerteinfarkt og hjerneslag
• Kreft som tykktarmskreft og brystkreft
• Type 2 diabetes (sukkersyke)
• Benskjørhet
• Overvekt og fedme             

 2. De vil føle seg mer opplagte.

Et sunt kosthold og mye bevegelse vil få dem til å føle seg mer opplagte enn ved en usunn livsstil. Når man trener, lager kroppen endorfiner, stoffer som gjør at man føler seg vel etterpå. Trener man tilstrekkelig, øker muskelmassen, og man ser mer veltrent ut. Dessuten blir det lettere å holde vekta når man trener. Det skjer både fordi selve aktiviteten gir økt forbrenning og fordi økt muskelmasse gir kroppen en større forbrenning også i hvile. Dessuten får man gjerne en friskere hudfarge hvis man er mye ute. 

Et sunt kosthold og mye fysisk aktivitet har altså mye å si for livskvaliteten.

 3. Det kan være en del av behandlingen.

Å spise sunt og å bevege seg er en del av behandlingen ved mange sykdommer.

Det gjelder for eksempel:

• Type 2 diabetes
• Høyt blodtrykk
• Psykiske problemer
• Overvekt

 4. Unngå uønsket adferd

Fysisk aktivitet kan redusere uønsket adferd. Det fins spesielt mye forskningsresultater for god effekt av fysisk aktivitet på mennesker med autisme, men også noe for Prader Willi syndrom og for utviklingshemming generelt.

 5. Vektreduksjon

Ved ønsker om å gå ned i vekt, er det spesielt viktig å spise sunt og bevege seg mye.

 6. Hvis de spiser sunt og beveger seg mye, vil de sannsynligvis leve lenger.

 7. De vil også få et bedre liv om de beveger seg mye.                                          

De vil merke det her og nå, og det vil gi dem en bedre livskvalitet når de blir eldre. Fysisk aktive som følger myndighetenes anbefalinger om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig, vil i følge beregninger i gjennomsnitt få litt over åtte kvalitetsjusterte leveår mer enn inaktive. De åtte årene består av vel tre ekstra leveår og fem ekstra år med god livskvalitet. Enda mer fysisk aktivitet kan gi opp mot seksten kvalitetsjus­ter­te leveår. 

Det er viktig å etablere gode vaner for kosthold og fysisk aktivitet tidlig i livet. Er man overvektig som barn/ungdom, er det vanskelig å bli slank i voksen alder. Også vaner for fysisk aktivitet vil gjerne fortsette fra barne- og ungdomstid inn i voksen alder.

Vaner kan imidlertid vendes, både fra det positive til det negative og omvendt. Veldig mange personer med utviklingshemning legger mye på seg når de flytter fra foreldrehjemmet og inn i eget hjem. Deres kognitive problemer gjør at det er svært vanskelig for dem selv å ta vare på helsen sin. Dette er spesielt uttalt i forhold til mat og fysisk aktivitet. Altså trenger de hjelp og veiledning.  

Hvis en person har fysisk funksjonshemning og ikke kan bevege seg like mye som andre, er det allikevel viktig å hjelpe ham/henne til å være mest mulig aktiv.

3. Hva sier lovverket?

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §3-3

Det er altså hjemlet i lovs form at personer med utviklingshemning som mottar helse- og omsorgstjenester, skal få opplysning, råd og veiledning for å forebygge sykdom. Kosthold og fysisk aktivitet har stor betydning i denne sammenheng. Ansvaret gjelder ikke minst i boliger for personer med utviklingshemning. Det er meget viktig med en klar visjon fra ledelsen og ut til hver enkelt tjenesteyter på dette området. Det bør gjenspeiles i ho ldninger og aktiviteter som ledelsen og tjenesteytere legger opp til.

Referanser:

• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
• Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. IS-2170 Helsedirektoratet, 2014.
• Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet. IS-1794 Helsedirektoratet, 2010.