Modul 2

Respirator

En respirator skiller seg fra en BiPAP-maskin først og fremst ved at maskinen er godkjent for bruk også når en ikke har noen kraft til å puste på egenhånd. Maskinen er da helt nødvendig for å opprettholde livet. Det krever at den har innebygget batteri og alle alarmer som kan være nødvendig i slike tilfeller. Slike maskiner er også velegnet for å bruke under transport. De tåler også større fysiske påkjenninger, som f.eks. fall fra bord eller rullestol.

Respirator

Når en har trakeostomi, er det vanligvis alltid behov for slike avanserte maskiner, men det er også mange med maske som kan ha behov for den fleksibilitet og sikkerhet slike maskiner har. Pustekretsen, det vil si slangen fra respirator til bruker, kan være av samme type som på en BiPAP, men ofte brukes en mer avansert ventil for å styre vekslingen mellom innpust og utpust.

Illustrasjon av hvordan ventilen på en respirator kan sitte på selve respiratorslangen. Vi ser også en ballong i ventilen blåser seg opp og tetter et hull når en skal puste inn, mens ballongen tømmes når en skal puste ut.

Slik figuren viser, kan ventilen sitte på selve respiratorslangen. Det er da ofte en ballong som blåses opp og tetter et hull når en skal puste inn, mens ballongen tømmes når en skal puste ut. Det er en åpning i ventilen som er tett eller åpen avhengig av om ballongen er blåst opp eller ei. Noen maskiner har denne ventilen innebygget i selve respiratoren. Dette krever imidlertid at luften som en puster ut blir sendt tilbake til respiratoren før den slippes ut. For å få dette til må det være to slanger som er koblet til respiratoren, én for innpust og én for utpust.

Dobbel krets aktiv ventil

Det finnes smarte patenter hvor respiratorslangen er delt i to slik at det ene løpet fører frisk luft fra respiratoren og det andre løpet bringer den brukte luften tilbake til respiratorens ventil.

Illustrasjon av respiratorslange som er delt i to. Det ene løpet fører frisk luft fra respiratoren. Det andre løpet bringer den brukte luften tilbake til respiratorens ventil

De fleste moderne hjemmerespiratorene på markedet i Norge kan også brukes uten ventiler som styres av maskinen. Det må da enten være hull på en maske, som på en vanlig BiPAP, eller spesialkonstruerte mellomstykker på respiratorslangen som har hull eller mellomrom hvor utåndingsluften kan lekke ut. En respirator som kan brukes enten med ventil som styres aktivt, eller med hull i kretsen, som en BiPAP, kalles en hybridrespirator. Navnet kommer av at den kan operere både som en vanlig respirator og mer likt en BiPAP. Fordelen med å bruke en BiPAP-krets fremfor aktiv ventil er at det kan være enklere å koble opp og vedlikeholde. Ulempen er at det hele tiden strømmer mer luft gjennom respiratorslangen, noe som kan være et problem med tanke på fukting. I tillegg må respiratoren «jobbe litt mer» for å oppnå like stor effekt, noe som medfører at internbatteriet får litt kortere driftstid.

Oppkopling

Som nevnt kan respiratorkretsen være enkel eller dobbel, og den kan inneholde en ventil som styrer innpust og utpust (aktiv ventil), eller kun bestå av åpne hull i slange eller maske hvor utåndingsluften får lekke ut (passiv ventil).

Respirator med passiv ventilkrets og enkel slange.

Respirator med aktiv ventilkrets og enkel slange.

Respirator med innebygget ventil og dobbel krets.

Viktige alarmkategorier:

1. Alarmer for at pasienten får for lite luft, kan skyldes:
   • lekkasje/frakobling (kritisk)
   • tilstopning (kritisk)
2. Alarm for strømforsyning, kan skyldes:
   • at respiratoren skifter fra nettspenning til batteri (lavprioritetsalarm)
   • at batteriet er i ferd med å gå tomt (kritisk)
3. Tekniske alarmer:
   • feil på maskin eller filter (som oftest kritisk).

Lekkasjealarm

Renhold

• Respirator – enkel støvtørring
• Luftfilter – rengjøres regelmessig (hver 2.-4. uke) og skiftes halvårlig
• Ventil – rengjøres regelmessig, hver andre uke hos trakeostomerte
• Slange – rengjøres eller skiftes, hver andre uke hos trakeostomerte
• For øvrig: Se Spesielle hensyn, bruk av sjekklister under

Fukting

Trakeostomerte pasienter får luft fra respiratoren direkte ned i pusterøret (trakea). Det er derfor en fordel om luften er fuktet og oppvarmet siden den ikke lenger går gjennom nesen. Fukting og oppvarming kan oppnås på to måter:

1. Passiv fukting. Via et varme- og fuktevekslingsfilter, såkalt «kunstig nese». Luften som pasienten puster ut går gjennom filteret, og litt av varmen og fuktigheten som er i utåndingsluften blir værende i filteret. Når ny innpust starter, tar denne luften med seg noe av varmen og fuktigheten i filteret.
   • Fordel: Enkelt. Eneste alternativ på rullestol når en ikke har strøm.
   • Ulempe: Kan være utilstrekkelig og gi seigere slim.
2. Aktiv fukting. Varmeplate med fuktekammer som fordamper vann. Styrken på varmeplaten reguleres ved at temperaturfølere registrerer temperaturen både ved fuktekammeret og nært pasienten. Respiratorslangen har varmetråder som hindrer kondens.
   • Fordel: Gir best fukting og oppvarming
   • Ulempe: Komplisert slangesystem. Krever strøm fra nettet.

Kontroll og oppfølging

Oppfølging av respiratorpasienter foregår i poliklinikk på sykehus og i noen tilfeller ved hjemmebesøk. Justering av respiratorinnstillinger er sjelden nødvendig hos pasienter som har 24 timers behandling med trakeostomi eller hos pasienter med stabil sykdom. Hos pasienter med sykdom som gradvis endrer seg vil både respiratorinnstillinger og hvilke metoder en bruker for å oppnå best ventilasjon kunne endre seg mye i sykdomsforløpet. I hovedsak foregår kontroller ved sykehusets poliklinikk eller avdelinger, men hjemmebesøk er også nyttig og nødvendig i mange tilfeller. Intervall mellom kontroller hos spesialist varierer, typisk mellom tre til seks måneder og i sjeldne tilfeller kan årlige kontroller være tilstrekkelig.

Utfordringer

Tilpasning av hjemmerespirator skjer ofte hos brukere som allerede har hatt pusteproblemer en periode og som har erfaring med enklere behandling, BiPAP. Den største utfordringen er som regel å finne gode metoder for å gi pustehjelp til varierende tider av døgnet eller ulike situasjoner, f.eks om natten og på dagtid når en sitter i rullestol. I noen tilfeller lønner det seg å ha ulike masker eller å veksle mellom maske på natt og munnstykke på dagtid. Respiratoren må da som regel ha ulike innstillinger og slangekrets.

Sikkerhet

Bruker eller assistenter/pårørende må til enhver tid kunne forstå og handle korrekt på bakgrunn av alarmer (se eget avsnitt om alarmer over). Pasienter som behøver pustehjelp tilnærmet hele døgnet har alltid to maskiner. Mange brukere har to maskiner av praktiske grunner, f.eks. fordi de trenger pusthjelp på rullestol eller fordi de trenger aktiv fukting deler av døgnet og ellers kan greie seg uten.

Sjekklister

Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling (NKH) har utarbeidet en rekke forslag til sjekklister som kan være praktiske hjelpemidler i hverdagen for hjemmerespiratorpasienter:

1. Sjekkliste for opplæring
2. Daglige – ukentlige- månedlige rutiner
3. Utstyrsbestillinger

Sykdom

Ved luftveisinfeksjoner, forkjølelse, bronkitt eller lungebetennelse kan det være ulike problemer med gjennomføring av effektiv respiratorbehandling. Det viktigste er som regel å ha gode metoder for å fjerne slim (se eget kapitell). I noen tilfeller må en gjerne midlertidig skifte fra nese- til munn/nese-maske. Hos trakeostomerte pasienter kan det være behov for mer fukting.